Procontra

Gjestebok januar - mars 1997

En av gjestebokens viktigste skribenter, Geir, som mange trodde var borte for godt, dukker plutselig opp igjen. Sverre blir rørt og glad, men forsøker å holde stilen. Rune sitter på en bar i Afrika og vil bli skålt for. Som vanlig er de eldste innleggene nederst.


Sverre (sverre.reiten@nrk.no) onsdag 19. mars 1997 kl. 21:46:53
Jada, Rune! Du ble skålt for. Din hilsen ble lest høyt i bilen. Riktignok var vi ikke avgårde kl 1600 norsk tid presis. Snarere litt senere - etter en lett middag på Clodion. Til gjengjeld ble vi lenge i bilen - i og med at den veien vi hadde tenkt å kjøre var nattestengt, og det var 20 mil rundt...

Turen var suksess, meget trivelig. Men vi savnet jo deg, og et par andre. Av andre kritiske bemerkninger må nevnes at enten så aldern har begynt å tynge, eller så satser Procontragutta så hardt på jobben i uka, at de er utslitt når helgen kommer. Kort sagt: det ble en del soving. Men en meget bra tur. Meget bra! Men det er godt å høre at du har det bra!

Når det gjelder referatet, så er det jeg som har ansvaret denne gangen. Jeg lover å være så vittig, innsiktsfull, og rask jeg kan!

Sverre

P.S. Nå er det vårtegn i Norge også.

Rune (rune@javajava.co.za) tirsdag 18. mars 1997 kl. 15:41:21
Hei igjen! Haaper dere husket aa utbringe en skaal med Murerene dere sikkert noedt i baksetet paa vei oppover dalen. Dere fikk utbrakt en skaal med fantastisk Afrikansk ol og Jazz som bakgrunnsstoey! Helgen min var straalende. Musikken fredagskvelden var noe av det beste jeg har opplevd og alt bare tok av utover helgen. Lordagen ble tilbragt med min venn Ntokozo. Vi var ute paa byen sammen og valgte ut en presang til henne. Sondagen var jeg med henne og sosteren hennes aa badet. Tilbragte en hel dag med aa laere Iyanda paa 5 aar aa svomme. Hun hadde en kledelig sjokk gul badehette over sine begynnende rastafletter. Farsfolelsene tok nesten overhaand og stoltheten boblet naar jeg to ganger ble spurt om hun var datteren min. Nok om det, alt er altsaa bra og fredlig som det kan bli i Sor-Afrika, som jo er langt unna Houston...
Haaper den utvalgte referenten for en gangs skyld kan faa ut fingern tidsnok til at jeg kan faa et opploftende referat foer det er paa tide aa pakke sammen sakene mine her nede!
Hilsen fra Rune

Rune (rune.flikke@ima.uio.no) onsdag 12. mars 1997 kl. 20:31:56
Ja godtfolk, det ser ut til at procontra'erne er i rette sentimentale humoer til aa faa en flott helg paa foerpaaskefjellet i tradisjonen tro, sentimentale, overbaerende of med kjaerlighet til alt og alle. Det hele krydret med god drikke (maten for bli som den blir).

Da jeg ikke kan glede dere med mitt naervaer skal jeg aere dere med aa foelge dere i aanden, dvs soerge for aa sette meg in en sinstilstand som harmonerer med deres, der dere sitter og drikker i Protransporteren og synger og prater av full hals. Jeg ber dere utbringe en skaal til meg i mitt selvpaavalgte eksil, saa skal jeg sette mneg ned paa min favoritt bar kl 16.00 norsk tid og bestille en lang rekke halvlitere til den svimlende sum av kr. 3,50 og hoere paa Afrikansk Jazz paa en terrasse med utsikt mot havna. Jeg kaster skjorta, saa kan vi see se hvem som blir mest paaskebrun!
Jeg har det godt, men skulle jo gjerne vert tilstede.

Skaal!

Rune

Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) mandag 3. mars 1997 kl. 18:11:24
Kjære Geir og Sverre og dere andre

Så det er altså dette som skjer i cyberworld. En livssyclus gjennomleves i full fart. Man fødes pånytt, inn i en fremmed verden. Man skriker ut, og så forundres man over at noen svarer. Man bæsjer på seg, og merker at det blir ekkelt, og at det sanksjoneres. Og så oppdager man ordenes kommunikative potensiale, og så begynner man å bable. Bla-bla-bla. Bla-bla-bla svarer de andre da. Bla bla, side opp og side ned. Så klør de hverandre i ørene og koser med hverandre. Så slår de hverandre i hodet, og begynner å sutre og grine, og så løper de hjem til mor. Så er alle trøtte og leie, og vil bare sove. Og -- når de våkner igjen, er de blitt gamle, meget gamle. Forståelsesfulle, tilgivende, milde, sentimentale. De har ingen tenner lengre. De skal vel snart dø, må jeg tro. Men, man vet jo aldri, for vi går i ukjent lende, hånd i hånd. Sverre, Geir, og nå --Kjetil. Jeg er helt fri for tenner jeg også, forresten, jeg bare skaper meg litt nå, dette er en tannprotese. I cyber-virkeligheten er jeg veldig glad i deg Sverre, og i deg Geir. Alt det stygge jeg sa, som meg selv, og under mine pseudonymer Victor Watch, Vhoo Fjell, Bjarne Indrekleiv, m.m., det sa jeg fordi jeg var meget umoden. Jeg hadde knapt dun på min cyber-overleppe. Tilgi meg, Petter P, Gule-Kei, Asucion og Cybård. Og, kanskje dør våre cyber-jeg likevel ikke. Kanskje metamorfoseres vi nok engang. Til noe nytt og vakkert vi ikke engang kunne forestille oss. Nei, nå blir jeg så grepet at jeg greier ikke å skrive mer.

Kjetil

Sverre (hjemme) torsdag 20. februar 1997 kl. 23:4:38
Hei Geir!
Her er jeg. Og du er definitivt inne på noe når du sier at det ikke er så mye fart her for tiden. (I gjesteboka, altså.) Nei, Procontras gjestebok er nok dessverre kommet dithen at den sitter og tenker tilbake på gode gamle dager, da noen brydde seg om den. Godt at du og jeg er trofaste...
Apropos ditt epos om hvor man er og ikke er: Jeg er også forvirret i dag. Har akkurat lest ferdig Hamsuns "Mysterier". Jeg likte boken godt, men da den plutselig sluttet, fikk jeg en følelse av at jeg måtte ha hoppet over noen kapitler. Alt kom så brått på meg, liksom...
Kan noen, for eksempel du Geir, svare på disse tingene?
  • Hva hadde Minutten gjort mot Marta Gude?
  • Hva skjedde med Nagel på slutten, egentlig?
  • Kjente Nagel minutten fra før?
  • Har jeg hengt meg for lite opp i symbolikken, og for mye i handlingen?
Kort sagt: Jeg ble grepet av boken, men har nok et litt for enkelt hode, for jeg forsto egentlig ikke bæret. Går liksom og venter på fortsettelsen, men boken er jo slutt. Kan du, som kjenner Hamsun bedre, gi meg et slags verktøy for å nærme meg denne boken. - jeg leser den gjerne på nytt hvis det trengs.
Sverre
PS. Har forresten hatt akkurat den samme følelsen mange ganger før: Når jeg ikke helt forstår hva som foregår, syns alle andre det er bra. Og jeg tror dem....
gf (borte) onsdag 19. februar 1997 kl. 12:46:38

Jaja, Sverre, du och ja, Herbert.(Eller var det Alfred?)Det var ikke mye fart på denne siden her! Kanskje du burde ta en liten postrunde og gjøre folk oppmerksomme på at det er noen som holder koken, i den betydning at de titter innom i allefall en gang i måneden? Jeg vil gjerne forkynne for almennheten at jeg reiser til Syd-Afrika med familien i april for å besøke Rune. Det vil si at vi legger beslag på ham den tiden, så han kommer nok ikke til å være på nettet, men det er han jo ikke likevel, så da så.... Det er jo sånn at de som kunne ha vært her, er borte, og da er de liksom ikke her, da, selv om de sikkert er, på en måte, men ikke her altså. Selv om vi altså snakker om dem som om de er, liksom, for de er jo det, men ikke her. Ja. Og er de ikke her, så er de vel egentlig ikke borte heller, for her, hvor er nå det? Ikke her i alle fall, både her og der liksom. De er med ndre ord hverken her eller der.... HJELP ! Hvor er du Sverre??

Sverre (sverre.reiten@nrk.no) onsdag 22. januar 1997 kl. 16:27:50
Hei, GF! Her er jeg. Jeg er på ingen måte blitt borte. Snarere tvert i mot. Jeg sitter her. (Hjemme.) Og jeg er inne jevnlig. Men som alt annet i den vestlige verden er det også her sammenhenger mellom tilbud og etterspørsel. Jeg har ikke hatt mye jobb med gjesteboken i det siste! Og det er intet nederlag for meg å innrømme (jeg har vel egentlig gjort det for lenge siden) at din forsvinning påvirket aktiviteten i gjesteboka ganske mye. (Veldig mye.)
Det at lite blir skrevet i en gjestebok kan jo slett ikke kalles tragisk - en gjestebok er til for gjestene. Ingen gjester, ingen kaker. (For å bruke et velkjent ordtak på en overbevisende måte.)
Når det gjelder annen redigering i disse sidene, er det kommet to søte små nyheter de siste månedene:
Procontra 5 år
Procontrall volume one
Ikke så mye, men litt. Og slett ikke mer interessant for de store skarer enn resten av disse sidene.

Men jeg har en god nyhet. Lars Kristian, som du ganske riktig beskriver som et hyggelig manns-ideal, vil være på nettet om kort tid! Han har kjøpt maskin, bestilt abonnement, og vil også legge ut varekatalogen for firmaet (Gipsmakeriet) om ikke lenge (adresse http://www.netshop.no/gm/). Da skal vi nok få trukket ham inn i de forskjellige debatter og synse-fora, tenker jeg...
Du skriver "Akk ja, litt stusselig å sitte her å taste for seg selv. Jeg blir liksom litt rørt over meg selv og alle de innslagene jeg har trykket inn her." For det første er det en sjeldent kul setning. For det andre føler jeg det litt på samme måte: Det er rørende mye energi og tanke som er lagt igjen her i løpet av det året (ganske nøyaktig!) disse sidene har eksistert. Gjesteboka ble selve attraksjonen - at den var i regi av Procontra var bare en en bi-ting, som kunne hjelpe debatten til å skjære enda lenger ut i alle mulige retninger. Og mye av det som ble skrevet tåler mange gjennomlesninger, og burde hatt et mye større publikum!
Og du har rett i en ting til: Det er alt for lenge siden vi snakket! Alt for lenge.
Sverre

Sverre (sverre.reiten@nrk.no) onsdag 22. januar 1997 kl. 15:47:22
Først til Trond
Hyggelig at du stakk innom, enda mer hyggelig at du er i en guttekjubb, og spesielt hyggelig hvis Procontras websider kan være til inspirasjon!

Når det gjelder e-mail adressen, er den svært bra! Jeg har vridd hjernen min for å komme på noe like stilig, og har nok ikke klart det. Hang meg veldig opp i et forsøk på å bruke ordet "tangen" bevisst i et ordspill, for eksempel knipe@tangen.no, tare@tangen.no eller mandels@tangen.no, men jeg føler nok at 007@tangen.no alt i alt er bedre.
Det hadde selvsagt blitt enda tøffere hvis domene-navnet var litt mer hårete, for eksempel 007@gun.no. Men alt i alt har du bedre adresse enn de fleste av oss.
Sverre
PS. Det kan hende den kule adressen din legger litt sten til byrden for vår venn Jon Rune GPGN. Han har jo den utrolig teite adressen jon-rune.karlsen@psysun.psy.gu.se. Vi kallern bare Pysung Gusse. Men vi har slutta å erte - han blir så lei seg.

gf (borte) tirsdag 21. januar 1997 kl. 16:44:22
Kjære pro-contra,

dere vil naturligvis ikke tro dere egne øyne. Joda, det er rabulisten og sjefskritikeren som denne gang begynner sitt innlegg med "kjære". Jeg har et forslag: ville det ikke være en ide å få deres svært så hyggelige manns-ideal, Lars Kristian Gylver, koplet inn på nettet ? (Jeg vil forøvrig rette en hilsen til ham, det var ekstremt morsomt å prate mellom alle klippene). For meg personlig ville dette øke utbyttet av denne type kommunikasjon betraktelig. Han er jo så morsom!!

Til Kjetil vil jeg gjerne si takk for sist. Det var også en god samtale, og nødvendig, vil jeg si. (Dette er ikke ironi, Sverre!) Nå har han altså reist til det syke nord for å pleie sin kjærlighet. Jeg håper naturligvis at han vil vise seg i sitt sanne vesen (hvilket det nå måtte være) her på nettet og fortsette den store samtalen som denne monologen nå er i ferd med å bli.

Akk ja, litt stusselig å sitte her å taste for seg selv. Jeg blir liksom litt rørt over meg selv og alle de innslagene jeg har trykket inn her. Benglas er borte nå, Bli Lyzz likeså, selv om hun var en god poet. Ja... ? Altså, jeg ser ikke på dette som et nederlag, om noen måtte tro det (dette gjelder i særlig grad de som trodde de fulgte et eksempel da de forlot eteren). Tramtaratamtaratam..... det er mørkt ute. Postgirobygget lyser som tusner av stjerner (vise på radioen i dag morges). Når snakket vi egentlig sist ? Sånn "snakket" liksom ? Sverre, redigerer du noe som helst her nå, eller er du også borte ? Vil også du gå fra meg... Pfffff. "Borte".

Trond Bøe (007@tangen.no) tirsdag 21. januar 1997 kl. 10:24:57
Heisann - dette Internettprosjektet var svært uventet. Er selv en gammel traver fra Anthem-mijøet i Asker og det er vel svært få av dere som kjenner meg. Er gift med en vidunderlig kvinne med navn Turid (før Fossum - nå Bøe) som sikkert flere av dere kjenner. Skjønner av gutteklubben at dette er svært seriøse greier. Har selv en gutteklubb gående fra studiedagene i 80-årene, men må ærlig innrømme at maken til innlevelse og uttdyping av det skrevne norske ord i en gutteklubb er det lenge siden jeg har vært borte i. Vil etter dette spre adressen fra siden til de andre medlemmene for felles inspirasjon og videreutvikling. Mange av dere vil sikkert lure på hvorfor i all verden jeg er inne og roter på deres sider? - og svaret er enkelt. I min daglige travelhet jobber jeg i et trykkeri i Drammen. NRK Buskerud ringer oss og spør om det ikke kunne være mulig å komme til oss en tur for å lage et innslag. Kjempetopp sa vi - men hvilket sjokk når dagen kom - Sverre Reiten i døra med teleskopbil med diverse antenner på utsiden! Hvis dette innlegget skulle bli langt, merkelig å lese eller få oversikt over så er det langt fra tilsiktet, men det er klart at etter litt sløsing av arbeidstid på denne internett-satsningen blir språkdrakten man ikler seg noe smittet av hva man leser. Men, hverdagen kaller og jeg ønsker dere alle alt vel videre - og håper vår egen gutteklubb kan videreutvikle seg med innslag fra deres eminente satsning på dette området. Tips til åndelig utvikling av guttekulturen - ta en tur på en av co-cartsentrene i Oslo. Vi var der nå sist fredag - og har bare to korte kommentarer: - få med dere et billøp på automatene med 4 samtidige sjåfører - kjør ikke to runder etterhverandre første gangen dere er der - armene kan knapt røres på etter første kjøring. Happy go lucky - we leave you av message if we join the nett! En av våre grunnlover om total hemmeligholdelse av klubbens virksomhet har i lengre tid vært under utglidning - kanskje full publisering (med noe "sladding") som dere er løsningen i dagens informasjonssamfunn?!?!?!?! Noen bedre forslag til e-mailadresse enn det jeg har? Føler selv jeg har det psykiske overtaket i gutteklubben akkurat nå!



Hovedmeny / Gjestebok / januar - mars 1997