Korrespondanse vedr. "relaxed chique"
|
I invitasjonen til Procontras 5-års jubileum, var uttrykket "relaxed chique" brukt om anbefalt antrekk. I samme avsnitt var det nevnt eksempler på upassende antrekk, og man ble oppfordret til å spørre sin kone, som for eksempel kunne hete Lene, om råd. Sverre, som har en kone ved navn Lene, kontaktet festkomiteen for å undersøke et par ting i den forbindelse.I det som følger gjengis, med et par strykninger, den samlede e-mail korrespondanse rundt konseptet "relaxed chique". Korrespondansen gir en intim og sjelden innsikt i deler av det indre cyber-liv i Procontra, en virkelighet som inntil nå, og også for fremtiden, vil være unndratt all offentlighet...
9/8-96 kl. 00:38 Til Kjetil og Aksel Fra Sverre
Kjære venner (?)
Nå gjelder det invitasjonen til Procontrafest: Ekstra glad ble han da han oppdaget at ikke bare slapp han unna ironien, nei da. I tillegg ble hans kone (og dermed han selv) skrytt av for generelt god smak i klesveien (og dessuten kunnskaper i både fransk så vidt som engelsk). Men da Lene leste invitasjonen, antydet hun at hele avsnittet "antrekk" var en ren utdriting av meg (og dermed også Lene) - at nettopp jeg var blitt kjent for å tro jeg var passe chique i ren olabukse, slips, hvit skjorte og blazer. Og at grunnen til at Lene var nevnt rett og slett var fordi hun var min kone, og at kanskje hun burde vite bedre (noe hun innrømmet at hun ikke gjorde.) Da slo det meg plutselig at Aksel hadde vært litt for opptatt av nettopp dette avsnittet da vi pratet i telefonen, og at han godt kunne ha moret seg enda litt på min bekostning da han hørte min reaksjon. Og jeg som trodde han lo av min vits om at det kanskje var bedre med skitne olabukser enn rene.. . Så nå ber jeg altså om sannheten. Alternativet er at jeg går inn i en av de kjente, dype Sverre-depresjonene: Er jeg på folkemunne "han som alltid stiller i klær som ville passet i Eina sentrum i 1982"? Eller burde slike betegnelser snarere brukes om folk som har blitt sett med lisseslips på 90-tallet, eller menn som i fullt alvor stiller i svarte gevanter med pastellfargede effekter ved alle høytidelige anledninger? For ikke å snakke om menn som stiller i frakk og mobiltelefon uansett hva de skal "for de kommer rett fra jobben", eller menn som skal tilbringe resten av livet i hvit frakk med blodflekker på? S. U. umiddelbart. Deres hittil hengivne Sverre 9/8-96 kl. 11:32 Til Sverre Fra Kjetil Kjære Sverre, Ja -- det er ikke lett å snakke sammen alltid, særlig ikke dersom man ved siden av alt som er selvfølgelig og ufarlig, også i samtalen vil inkludere det som er både kan være vanskelig, sårt, truende, etc. Ekstra vanskelig blir det dersom man vil beholde en form som oscillerer mellom det litt ertende, lekne, små-ironiske, og det helt og dypt alvorlige. Når Geir blir som aller mest oppgitt over at folk blir såret og fornærmet av det han sier, forteller Rune, skal han noen ganger ha sagt: "Ja men -- skjønner du ikke. Det er jo bare ord". Det er forresten litt dumt sagt -- for det er vel egentlig ikke mye som kan være mer sårende enn ord. Dette til innledning. Til det du skrev om i mailen. Jeg var litt usikker på om jeg ville ta med det avsnittet du refererer til, fordi jeg jo ante at det kunne oppfattes som et litt vemmelig sleivspark. Da jeg valgte å la olabukse-poenget ditt stå, var det fordi jeg mente at her var fallhøyden mindre. Da Aksel og jeg diskuterte antrekket i detalj (hvorvidt man skulle ha slips eller ikke etc.), kom det opp bemerkninger som "Knut kommer vel med rosa magebelte"; og også dette: "Sverre kommer vel i olabukse og dressjakke". I den sammenhengen, så jeg for meg deg i slikt antrekk, og jeg kunne også tenke meg at det i sammenlikning med Aksel og min kontor-profesjonelle look med grå-grønne slacks med legg; beige skjorte, slips og oppbrettete skjorteermer, kunne virke litt harry. I den sammenhengen, vel og merke, og da må jeg få lov til å tilføye, i ramme alvor: Det er ikke slik at du, i hvert fall hos meg, og blant de jeg omgås, er kjent som mannen med dårlig smak. Du er kjent for å være behagelig på alle vis (her er jeg altså helt alvorlig, jeg skal faktisk unngå ironi i hele denne mailen, siden den jo er skrevet for å oppklare, mer enn å underholde, eller være underfundig). Altså: kjent for å være behagelig på alle vis: pen, estetisk tiltalende, hyggelig, korrekt kledd. Det du er spesielt kjent for i klesveien, er funksjonalismen: rett antrekk til rett tid. Du er IKKE kjent for å ha spesielt god smak heller -- av de i Procontra vil jeg vurdere det slik at kun Rune F er kjent for å være den mest oppdaterte, og tidvis mest velkledde (også tidvis litt outrert); Knut er kjent for tidvis eksentrisme, og tidvis fjompethet (grønne støvler, slitt boblejakke, etc). Nei - Harald er også kjent, for å være spesielt elegant ved en del anledninger. Lars Kristian er vel kanskje kjent for å tidvis glimte til, men jeg tror han har en skinnvest som burde vært overlatt til Frelsesarmeen. Når det gjelder Aksel, meg og Sverre, vil jeg tro at vi ikke er kjent for noe som helst i klesveien. *** I det følgende vil jeg være litt ironisk/bøllete igjen, men jeg tror det skal være relativt tydelig hvor ironien ligger hen *** Men -- dersom man skulle tillate seg å gjøre et vennlig, ironisk spark angående det estetiske, kunne man f.eks, som du, skrive om Aksel som tilhørende gruppen menn som "stiller i frakk og mobiltelefon uansett hva de skal "for de kommer rett fra jobben"". Dette er et vennlig spark med snert, fordi det driver litt gjøn med at Aksel er litt mer satt og gammelmodig enn de fleste andre i Procontra, hans noe lavere alder til tross. Den med menn som "skal tilbringe resten av livet i hvit frakk med blodflekker på" har ikke så mye snert, men det viste du jo allerede fra før. Dersom man skulle designe en frekkhet litt på kanten mot meg, kunne man for eksempel antyde at noen i Procontra kanskje burde bruke litt mindre penger på klær og potetgull, og heller investere det sparte i Clerasil hudvann. Da ville jeg le, men litt anstrengt -- for det er jo både litt komisk, men samtidig litt kjipt å være plaget av kviser i en alder av 30. Så til olabukse-poenget. Ja -- hvis du har begått noen små glipp i klesveien i din historie, kanskje det har vært ved et par anledninger der du enten burde tatt en slacks til dressjakka i stedet for olabukse; evt at du burde tatt kun en skjorte eller genser til olabuksa i stedet for dressjakke. Jeg tror kanskje det. Jeg tror olabukse og dressjakke er OK i mange sammenhenger, men også harry i noen. Jeg vet ikke helt hvilke, og heller ikke hvorfor. Men det er kanskje slik at dersom man sitter på en fin restaurant, og får øye på et par føtter med skinnsko og tennissokker – lar blikket vandre oppover forbi en olabukse, og videre en dressjakke; da venter man seg kanskje et solariumsbrunt fjes med hockey-sveis på toppen. Jeg tror det er slik. Men -- og dette er viktig, du er ikke kjent for å bære slikt antrekk, og ved anledninger der det ikke passer seg. Ved at man nevner olabukse/dressjakke poenget, blir du faktisk litt ufrivillig og urettferdig morsom, fordi man jo kjenner igjen at det er du som gjerne kler deg slik, og man skjønner samtidig at slikt antrekk i gitte anledninger og på gitte mennesker kan være meget harry (mer harry enn du noen gang har vært), og så assosierer man da denne dyp grad av harryhet med deg. Dette blir da morsomt, men det er altså litt urettferdig, og jeg tror heller ikke det ligger spesielt dype kilder til innsikt i hvordan du bør kle deg i fremtiden i denne komikken. *** seksjon er jeg tidvis er litt ironisk er over *** For å være helt alvorlig, tror jeg Lene vet mer om dette enn meg. Og, la det ære klart: "Relaxed chique"-poenget var ment som en liten harselas over deg (i henhold til det jeg har skrevet over), og IKKE over Lene. Lene er i virkeligheten kjent som en kvinne som har MEGET god smak, og er meget tydelig og klar på som går og hva som ikke går, og hvorfor. Dette gjelder spørsmål om estetikk i mange sammenhenger: innredning, layout, klær, osv. Det er ikke uten grunn at Knut ville bruke henne som kleskonsulent, og jeg vet at resultatet ble elegant. Jeg utsatte jo selv handling av smoking til bryllupet til to dager før jeg skulle reise til USA/Jamaica, i håp om at Lene skulle bli frisk nok til å være med meg å handle. Og -- jeg aner også ofte at Lenes sikre estetisk sans gjenspeiles i ting ved deg -- f.eks. din klesdrakt. Vennlig hilsen Kjetil 9/8-96 kl. 21:39 Til Kjetil og Aksel Fra Sverre Kjære venner (!) Jeg har mottatt svar fra Kjetil, og er såre fornøyd, både med at han skrev så langt (må ha tatt lang tid), og med svaret som sådan. En av de hyppige og beryktede Sverre-depresjonene er dermed unngått.
Riktignok har jeg svært stor prestasjonsangst mht. antrekket på jubileumsfesten.
Vurderer å gå inn i Vognhallene på Sjølyst Alle med American
Express kortet mitt, velge ut en pen dame og bare si "Relaxed chique fra topp til tå.
Prisen spiller ingen rolle, søta." Jeg forstår også nå at det var litt overilt av meg å kaste olabuksene mine. I henhold til nye tradisjoner for korrespondanse, sender jeg dere en revidert versjon av mitt brev, slik det burde ha sett ut:
***ALVORLIG*** Sverre 11/8-96 kl. 20:30 Til Sverre Fra AkselHepp! Sverre, aner jeg at du er noe såret og vonbråten? Det var i så fall ikke meningen. At du er både velkledd og kjekk til en hver anledning er det ingen som helst tvil om. Vi bare antyder at olabukse med skjorte og slips kan være greit - men akkurat til 5 års jubileet bør vi strekke oss litt lengre. Hva din kone angår, har hun en enda mer upåklagelig smak. Hun klarte f.eks å stoppe deg fra å bruke olabukser til et ellers stilig antrekk ved en tidligere anledning (forholdsvis nylig) - som er et annet sjeldent eksempel på et tidspunkt hvor en slik kombinasjon av klær ville vært noe dristig. Når det gjelder våre skøyerstreker om at kanskje vi alle uten Kjetil burde stille i hullete olabukser, var ikke dette tull fra min side. Jo, det ville vært festlig.
mvh
PS! Begynner nå selv å bli litt usikker på hva jeg stiller i på fredag. Du
vil vel slakte det uansett!? 11/8-96 kl. 22:56 Til Aksel Fra Sverre
Hei, Aksel!
Så jeg er såre fornøyd, og gleder meg voldsomt til jubileet. Jeg er ikke
redd for antrekket, det eneste jeg lurer på er hvordan jeg skal ha skjegget denne dagen. Sverre |