. . .  . . . . . . .  . . . . . . .  . . . . . . .  . . . . . . .  | Bingokveld 13/11-91Klokka er atten. Byens natteliv er iferd med å våkne, jegere gjør seg klare, nattens konger venter utålmodig og gatenes gribber flokker seg. Inventaret på Stortorvets gjestgiveri er vitne til et viktigere møte. En større begivenhet. Et historisk øyeblikk. Det hele foregår profesjonelt: Et nikk. Et "Hvordan har du det?". Samtalen går lett, alt er som vanlig. Felles for de tre, er at de er diskret kledd for ikke å vekke unødig oppsikt i miljøet de skal gjøre seg kjent i. Jeans og slitne jakker, dessuten mer eller mindre tydelig tredagersskjegg, er dagens antrekk.Kunstneren ankommer først. En stor blå lue forsterker det solide inntykket. Bedriftsøkonomen og ingeniøren gjemmer den store Volvoen i en mørk sidegate, og smetter inn på Stortorvets. Planen gjennomgås igjen: "Vi reiser til fots, oppfører oss plettfritt, og satser ALT". Alle er enige.
Omsider ankommer de Bingolokalet. Alle viser synlige tegn på opprømthet, Aksel tendenser til angst. Han regner sjansen for at Bingofolk banker opp økonomer dersom de får muligheten som ganske høy. Bingoen var virkelig en sterk opplevelse. En stakkars referent kan umulig uttrykke det vell av stadig skiftende følelser som bobler opp, som når man ankommer et nytt land, et annet kontinent, en fremmed kultur, en annen klode, der alt er nytt og uforståelig. Jeg forsøker likevel, så objektivt det lar seg gjøre: GEOGRAFI: Bingoland er stort, i andre etage. Det er betongsøyler hist og her. Alt inventar er i brun respatex og beslektede tresorter og farger. I taket er det neonlys av industribyggtypen. På veggene henger flimrende fjernsynsapparater med store tall som stadig skifter. I et hjørne er det en kafeteriadisk i matchende brunt, der menyen står skrevet på baksiden av en papptallerken. Øverst på listen over fristende retter, finner man fiskepudding til kun 30 kroner. BEFOLKNING: Det er en stor usannhet å si at befolkningen i Bingoland er ensartet. Man finner begge kjønn i alderen 18-81 år. Fargen varierer fra hvitrosa til sort. Kroppsfasongen er også svært varierende, dog med en svak overvekt av de svakt overvektige. Pensjonister er godt representert. Innvandrere også. SAMFUNNSSTRUKTUR: Øverst er Høvdingene (Bingotantene). De fleste kvinnelige, mellom 20 og 35 år. Ikke overdrevent velskapte, men slett ikke motbydelige. Overhøvdingen sitter inne i veggen i et slags hull. Underhøvdingene går rundt med bøtter og vesker. De selger kuponger, limstift og penger, og leverer ut gavekort til vinnerne. Av spillerne finnes så vidt jeg kunne forstå tre grupper:
SPRÅK: Språket i Bingoland (Bingelsk) er beslektet med norsk, med enkel gramatikk. Det er uttalen som gjør dette språket vanskelig å lære. Sjefshøvdingen kommer jevnlig med uttalelser som:
BIERGERR FEMM FEEM Dette er deskriptive ord som forteller noe om hvor man skal krysse av på bingokupongen. Setningen merket med * betyr for eksempel bokstaven O, etterfulgt av tallet 62. Underhøvdingene går rundt med bøtter og sier "Er vi forsynt?" Dette betyr: "Har dere fått kjøpt alt dere trenger før neste runde?" Ordet "vi" betyr altså "dere". Dette er den vanskeligste delen av gramatikken. Spillerne er meget fåmelte. Når sjefshøvdingen taler, sitter de andektig og hører på, og noterer. Men idyllen er bare midlertidig: Plutselig blir en eller flere grepet av plutselig inspirasjon, og hyler BINGO med så liten innlevelse de kan, (for ikke å virke barnslige og urutinerte). Deretter bråstarter en intens summing, der man kan skjeldne ord som "en fra", "fanken", "lim" og "pudding". KLIMA: I Bingoland er det behagelig varmt, og konstant tett tåke. Det er vindstille, noe som gjør tåken svært merkbar. ØKONOMI: En kupong koster 7 kroner. Man kan vinne fra 300 til 1000 kroner på en full rute (5 rader), 50 kroner på en rad. DE TRE NYBEGYNNERNE inntok Bingoland med storm. Lars forklarte bingotanten høylytt (med et skjelmsk smil) at vi aldri hadde prøvd før. Hun forklarte oss at vi burde begynne med en kupong hver. Aksel og Sverre kjøpte penn, Lars insisterte på å benytte sin sorte fineliner. Vi kjøpte to kuponger hver, og satte igang.
Tilfeldige sitater fra første runde, fremført som
desperat hvisking: Vi kjøpte egen limstift, rød penn til Lars, flere kuponger og ble etterhvert ganske tøffe. Kom stadig etter pga. urutinert liming, rekorden var da Sverre lå seks nummer etter. Han skriblet tallene desperat på bordplaten. Den påfølgende latterkrampen avstedkom avskyfylte blikk, og greide nesten å vippe Aksel av pinnen. Høydepunktet var imidlertid helt opplagt da Lars hylte BINGOOOOO! så det sang i respatexen. Tantene strømmet til for å overøse ham med gaver. Da skjedde det noe underlig: Vår tante leste opp et tall fra kupongen til Lars. Få sekunder senere var følgende å lese på alle skjermene: 1734 FEIL. Og tanten sa: "Jeg kanne ikke se atte det ere riktige." Man kunne spore forsiktig hoderisting, lett dirring i munnvikene, lavmælte samtaler og utålmodig gnukking på stolsetene rundt omkring. Naboen - en pensjonist, som hadde tatt seg litt av oss, og lært oss opp i bruk av limstift, smilte oppmuntrende til oss. Et smil av typen "Ikke vær lei dere, det finnes sikkert flere andre som kunne klart å dumme seg ut like mye. Forskjellen er bare at de har egne pleiere som passer på at de ikke gjør det.." Etter to timers intens bingo, ca 110 kr. i utlegg pr. snute, ca 0 kr. i inntekt til klubben, og passiv røyking tilsvarende 40 sigaretter, stengte bingoen, og vi reiste til Justisen for en bedre kvelds. Her var hovedtemaet for samtalen klubbnavnet. Utpå natten dro vi hjem, og alle var enige om at de hadde hatt en fin dag... Referent: Sverre |