| 5 år! Det er halvveis til 10, tiendeparten til 50. Vi drar med
oss en historie som kaptein Sabeltanns skattkiste; stor, tung og verdifull. Vårt
minnerike fellesgods står i banken og gjærer med solid rente. Vi kan koste på oss
tilbakeblikkets selvgodhet og dvele lenge... Mye gøy i en brødbil. Stemningen var god den, som på vei til en hyttetur. Den følelsen inntreffer automatisk når man passerer Sollihøgda, for eksempel på vei til monden feiring på Sundvollen kurs- og konferansesenter. Fotografering midt i bakkene på vei ned mot Tyrifjorden. Hvor vellykket det var gjenstår å se når bildene ankommer.
Ankomst Sundvollen. En liiiiten spire til stress når vår kelner for kvelden, Mari
Robbestad, ikke spontant og umiddelbart gjenkjente navn og antall reservasjoner. Men ting
var som de skulle der vi ble geleidet inn i vår alkove. Champagne ventet fra våre
respektive livsledsagersker. Uttrykket "å hoppe etter Wirkola" har sjelden vært mer på sin plass for
alle talerne som hadde en taler foran seg. For talte gjorde vi til gangs. Alle sammen,
lenge og godt. Og over det hele svevde Mari ,som en fruktig budeie generøst ødslende av
alt et godt kjøkken kan fremskaffe. Rune klarte å snakke litt fulle mannfolk klinkende
edruelige. Runes tale står støtt for ettertiden, som en hakapik i en selskrott, der vi
ble geleidet omkring av Rune og Spinoza blant potentia og hilaratio. Sverres tale vil
også bli husket, dog mer på grunn av de klare parallellene til klassisk
effektunderholdning. Som tilhører til Sverres taler sitter du igjen med enkelte dunkle
minner om hva det dreide seg om, og en bunke sakspapirer så stor at du gjerne kunne vært
deltaker på et ukesseminar i litteraturkunnskap. Jon Rune hadde skrevet dikt, Gunnar
hadde sendt telegram, kvelden var mørk, varm og lovende. Så badet vi. Referentens sterkeste visuelle minne. Nakne mannfolk badet i brødbillys
og Tyrifjord i barnlig begeistring over vann. Vann som kan sprutes og plaskes, som kan
fremkalle hutrende begeistring og nok rom til at vi kan føle oss liiiittegranne gærne.
Liiiittegranne mer gærne enn da vi hadde så lyst men ingen av oss turte å swinge med
bertene fra Star-Tour. Så dro vi til Rune. Referatets viktigste del siden så mange av oss ikke kan si så
mye om hva som foregikk. Siden de sov tungt. Da ble det desto mer ost og ditto på oss
andre. Sedvanlig, stillferdig dilling om alt og intet før det døde hen i 4-tiden. Bra
greie! Referent: Lars Kristian |
Man trives med ting som mestres godt. Så var det maten da. Forrett,
hovedrett, dessert, kaffe, vin, champagne og sigarer. Alt var så perfekt på en måte.
Ett av de øyeblikk som bare kan vare og vare. Og som kan kjøpes for penger. Mange
penger.