Festtale: Procontra og familien
|
Allerede da invitasjonen til festmiddagen i anledning Procontras 5-års jubileum ble sendt ut, var det klart at talelisten ville bli lang. Her er Sverres bidrag: (Innledningen framføres i en såpass lystig tone at det skinner igjennom at ikke alt er ramme alvor...) Mine herrer. Gode venner! Da jeg leste kveldens taleliste, ble jeg fylt av forventning. Da jeg så mitt eget tema: "Procontra og familien" ble jeg overveldet av inspirasjon, og satte streksen spor i gang med arbeidet. Dette var et interessant tema, tenkte jeg, og her hadde jeg nok litt av hvert å både si og lære bort. Dette er en fest, jeg vet at vi bare har kvelden og natten, men det vil nok likevel bli en lang tale. Mellom oss sagt: Forferdelig lang, er jeg redd. Jeg kunne derfor tenke meg å skissere opplegget først, slik at dere kan være forberedt. Det vil også gi dere en mulighet til å prioritere oppmerksomheten til den delen av festtalen, eller skulle jeg si ...festkurset, som dere er mest interessert i. Jeg kommer altså til å starte med en innledning. Om at familien i dagens samfunn står i en utsatt posisjon, og at det samme gjelder mannssamfunnene. Litt paralleller til familiestrukturen i andre land og kulturer, og mannsrollen der bør vel også trekkes. Her legger jeg spesiell vekt på New Zealand, De Forente Arabiske Emirater, Sundaøyene, Guang dong, og Stockholm.
Etter den korte innledningen går vi over til en temadel, der dere velger mellom forskjellige
temaer. Jeg presiserer at ingen av temaene er tiltenkt noen spesiell person her rundt bordet -
dere kan velge helt fritt:
Når alle temaene er gjennomgått med de interesserte, (ca. klokka 2300), vil jeg vise en del lysbilder av min egen familie. Av høydepunkter nevner jeg bare raskt:
Deretter vil jeg si litt om hva et Procontra medlemsskap kan tilføre et ekteskap (Merk dere ordspillet: Skap og skap, liksom...) Og hva jeg tror et familieliv kan tilføre Procontra. Og litt om eventuelle vanskeligheter. Til slutt vil jeg avslutte med noen gripende ord om at Procontra egentlig er som en familie. En god og kjærlig familie. Og så leser jeg kanskje et dikt, hvis jeg ikke føler at det blir for sterkt, og dere sitter igjen slitne men lykkelige. Beriket.
(Ettertenksomt:) Jeg har bestemt meg for å gå rett på delen om hva Familieliv og Procontraliv kan tilføre hverandre: Jeg er alvorlig når jeg sier at Procontra, gjør at min familie fungerer bedre. Det ville nok gå uten også, men jeg tror det gjør meg til en bedre far at jeg av og til har en kveld eller en helg bare med gutta. Det at jeg kan komme hjem å fortelle til Lene at årsmøtet tok to timer ekstra, fordi det ble ganske mye debatt om hvorvidt det stred mot klubbens intensjon å ha en klubbe, eventuelt om det kunne løses ved å ha en myk klubbe, og om man i tilfelle skulle bruke en bit av Runes gamle biffklubbe som en slags grunnstein i en eventuell ny klubbe, gjør rollen som ektemann adskillig enklere. Når jeg i tillegg kan si at det endte med at saken ble utsatt ett år fordi vi ikke følte oss modne til å ta en beslutning, da tror jeg Lene gleder seg med meg. Hun sier i hvert fall at hun føler at hennes problemer blir små og ubetydelige når hun hører om mine... Det kan selvfølgelig være ironi, men da hadde hun vel sagt det? Vel. Ærlig talt. Lene sier at hun unner meg Procontra, at hun misunner meg Procontra, og at det at jeg har disse guttetingene mine tilfører vårt samliv noe positivt. Noe litt muntert og friskt. Nå prater jeg selvsagt ikke bare om Procontra som klubb, men også om vennskapet med hver enkelt av dere... Det er godt å ha familie. Av og til savner jeg ting fra ungdomstid og ungkarsliv, men alt i alt har jeg det bedre nå enn noen gang. Det er veldig hyggelig å komme hjem fra jobben til en liten fyr som hviner av begeistring over å se pappa igjen. Og å ha en bestevenn i huset, som man i tillegg syns er pen. Og nå er det ikke om noen av dere jeg prater om, bare så det er sagt. Jeg har det godt. Veldig godt. Og det håper jeg kommer Procontra tilgode. Og det tror jeg også. Hvis man over hodet kan snakke om problemer forbundet med kombinasjonen familie / Procontra, heter problemet "tid": Hvordan få nok tid til Procontra når man har familie. Og omvendt. Men det er ikke et stort problem. Snarere ett prioriteringsspørsmål. Men som den mest rutinerte familiefaren her, vil jeg gi et ord med på veien til alle dere som enda ikke har barn: Når jeg nå avslutter talen, og utbringer en skål for Procontra på 5- årsdagen, må dere nyte det at dere kan skåle og tøve og skråle, for så å dra hjem og sove. Sove så lenge dere ønsker. For en familiefar starter dagen på ukjente tider av døgnet. Fantastiske tider. Vi snakker om irrasjonale tall her, fullstendig ukjente klokkeslett. Men aldri senere enn klokka 0700. Skål for Procontra-familien. |