Det har vært en rolig tid her i gjesteboken, etter at en av våre viktigste trendsettere, Geir, gikk i protest mot noe jeg ikke lenger helt kan huske, og en del markante skribenter, ham selv inkludert, tok sin cyberhatt og forsvant.

Jeg iler her til med følgende presisering: Du ville vært like velkommen om det var lang kø for å skrive i gjesteboka om dagen. Din stødige stil og ditt originale uttrykk er populær lesning her i gjesteboka. Enten du er i godlynt, slik som nå, eller ikke.
Sverre, redaktør

At den hyggelige japaneren Kei er onkel kan ikke fornektes ut fra et statistisk synspunkt.

Sverre

PS: Er det noe særlig kyou wa watashi no tanjobi desu yo hos dere om dagen?

Under hensyntagen til en rekke faktorer som etnisk dominans, intensjonal varians, subjektivisme og divergens innen sub-rasjonelle forutsetninger, vil jeg med hensikt og vitende lede oppmerksomheten hen på det faktum at individuelle preferanser og kollektive strategier er selve løsenordet for den bevegelse man i dag kan detektere i retning av frivillig underkastelse og selvoppgivelse. Selve selvets selv. for å si det slik, er det kollektive selvs identitet, slik det fremstår i forsøket på å avskaffe det partikulære. Med dette er alt sagt.

kilde: Dagbladets målinger basert på siste ukes innlegg i en tilfeldig valgt norsk gjestebok.

Kan en akademiker i Afrika redde et web-sted ved Nordpolen?

Hva skiller Petter fra Peter. Mer enn en T? Det spørs om den T'en har vært til det beste. Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge menigheten -- slik ble det sagt av Mesteren selv. Men hva kunne man bygge på Petter -- mannen som plutselig kom, men like prompte var vekke. Bare et gakk fra Gåseflokkens leder, og Petter vagget ut sammen med CyBård, Phyllis og de andre gåsungene. Gakk gakk gakk. Farvel, farvel, hadet, farvel. Ape-kattenes exit. De ble sure fordi jeg hadde snakket om intimiteten; hvordan vi snakker i munnen på hverandre, og stadig blir likere hverandre -- og i deres sorti var de ironisk sett mer lik hverandre enn noen gang før. (Ikke misforstå, det er selvfølgelig bare ape-katter som ble igjen her også.)
Klippen Peter, Puslingen Petter. Hvis jeg tillater meg å være litt streng og vemmelig i mitt bidrag til Petter Puslings ettermæle, er det fordi jeg vet at mennesket bak Petter P er en tykkhudet og tøff person som tar selv den mest drepende kritikk med overbærenhet, smil, og stor ro -- og også fordi jeg er trygg på at mennesket bak Petter P vel vet at den virkelige Kjetil har både respekt og gode følelser for ham. I denne distansen til sitt www-selv kunne Petter vært et forbilde for oss alle, hadde han ikke kastet seg ut av vår verden den 28. oktober 1996. Savnet etter P.P. vil være påtagelig, om ikke direkte stort. Og en ting skal Petter P ha: Blant puslinger var han den aller fremste.

Ærbødigst, Kjetil

Sverre

Ærbødig, Victor Watch

ps. Du skriver du arbeider aktivt for å fremme ungkarslivets gleder. Hvilke er de; Hvordan fremmer du dem? ds.

Gair har skrevi mange flotte dikt
Med metrum, foot og sleekt
hans dikt var fan ta fine
Med apel til fanenta sie

Den enn uke han drass perler
og vakre visvasdomsord
Han skrevi så jeg bane og ler
Han skrevi: All folka hor!

Den andre uke Gair i kjip hommør
I stedet for diamant, feite ruke
Den rassta-tut skrivi så min balla blør
Det var svarte ikke Hakkebak kuke

Gair skrever ikke mer
Men han sitter å ser
Han har seg inn i reality hive
Ser på oss som enda er i live

Den jai savner mest av alle
Er Gair himself, den store balle
Han gulpa good spørre og svar
Han var alles mor og far

B.I.

Salani kahle!

Rune

Det har vært meg en glede å få et innblikk i deres aktiviteter.

Gjennom mitt besøk har jeg på ny fått bekreftet mine antagelser om at det fortsatt eksiterer kreative personer, som på en overbevisende måte viderefører idealer som jeg fryktet var gått tapt.

Et nydelig eksempel på hvordan moderne teknologi kan bidra til å inspirere til sosialt engasjement.

Personlig arbeider jeg aktivt for å fremme ungkars- livets gleder.

Lykke til videre - STÅ PÅ !

En av de vakreste tingene som har skjedd i min cyber-eksistens, er møtet med bamsen Asuncion. Denne følsomme og på allle måter tiltalende skapningen kom inn i mitt liv, og på Proconnect, i slutten av september 1996. Asuncion tok på seg oppgaven å mekle mellom Bård og meg, etter at jeg hadde begått det overtramp mot Bård å antyde at han utgav seg for å være dikteren av andre menneskers dikt. Oppgaven var svær: jeg var inne i en meget vanskelig fase av livet mitt, og Bård hadde degenerert til utøver av obscure ritualer fra bunnen av en gul plastbøtte. Men Asuncion skjøttet oppgaven så vel at Bård og jeg ble perlevenner (før vi senere ser ut til å ha blitt uvenner pånytt). Videre gjore Asuncion sin jobb med et slikt vidd og virtuositet at Protests leder Geir utropte Asuncion til vinneren av Protests første vittighetspris. Ingen har vel i Proceonnects historie fått en så spontan og dyptfølt hyldest fra den strenge, men rettferdige Geir. Desverre utviklet det seg etterhvert en noe anstrengt kommunikasjonsform mellom disse to, noe som gjore at premien faktisk aldri ble overrrakt. Ikke desto mindre følte vi alltid en underliggende respekt og tiltrekning mellom Asuncion og Geir, noe som ble demonstret på en tragisk, men samtidig vakker måte, ved at de begge to begikk cyber-harakiri den solfylte høstdagen 28. oktober 1996. I deres ikke-eksistens er de to nå for evig forenet.

Asuncion -- tomrommet etter deg kan ingen fylle, vi er alle blitt rikere og bedre cyber-mennesker gjennom vårt møte med deg. Samtidig mistet vi en del av oss selv den dagen du forlot oss.

Kjetil

Til dere som er ærlige der ute: Det er ingen grunn til å ringe meg for å låne verktøy. Jeg har ikke noe lenger. Du kan risikere å komme over noe brukt forbausende billig. Det gjelder for så vidt dykkerutstyr også. Da er det fint hvis du ringer meg før du handler.....

Det var dagens stemningsrapport fra meg. Ellers har jeg det bra!

Sverre