Procontra

Gjestebok oktober 1996

En ytterst dramatisk måned i gjesteboka: En liten diskusjon utviklet seg til en stor diskusjon, som endte med at flere sterke cyber-personligheter gikk i protest. Gjesteboka ble aldri helt seg selv etter dette. Som vanlig er de eldste innleggene nederst.


Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) onsdag 30. oktober 1996 kl. 18:59:37
Kjære Geir, Asuncion, Bård, Cellula Parietale, Petter, Phyllis og Victor.

I det dypeste alvor: jeg har ikke ønsket noen av dere bort. Spesielt vil jeg si at dersom de virkelige menneskene bak cyber-aktørene Geir, Bård og Petter tror at den virkelige Kjetil vil dere noe vondt, at jeg ser ned på dere, eller ikke setter pris på det deres cyber-selv har skrevet til Proconnect, så tar dere feil. Hvis dere virkelig tror det, så er nok det en ulykksalig effekt av min ironi, som i det alt vesentlige er ment å være på min egen bekostning. Men, som man lærer i ungdomsskolen, ironi er et tveegget sverd.

Ja -- ta akkurat den siste setningen for eksempel. En litt uvillig lesning av den kunne gå som følger: Her antyder Kjetil at Bård, Geir, og Petter ikke forstår ironi, og at deres åndelige utvikling på dette planet har stagnert i pubertetsnivå, omkring syvende klasse. Men, en slik lesning er uvillig, og den legger altså noe annet i det jeg skrev enn det jeg selv hadde intendert. Når jeg sier at ironi er et tveegget sverd, så mener jeg at man kan hugge seg selv i kneet med den, det vet selv ungdomsskole-elever. Og, dersom jeg har jagd dere bort fra Proconnect, slik at dere i virkeligheten ikke kommer til å skrive mer her, må jeg jo si at det var et leit hugg i eget kne. For, den virkelige Kjetil har uten unntak hatt stor glede av deres bidrag. Ja -- uten unntak.

Kanskje var det kommentaren om tåke-tale og name-dropping som gjore Geir spesielt furten. Jo, man kan jo si det, men i så fall må jeg i all beskjedenhet si at da har jeg vel selv ytt betraktelige bidrag til sjangeren. Så ikke Geir det? Så han ikke at også jeg måtte se det? Siden alle adressatene til denne mailen har begått kollektivt cyber-harakiri, vil jeg tro at vi aldri får høre deres respons på slike spørsmål, selv om de nok alle vil lese dette. Jeg ser at besøkstallet til Proconnect stadig er høyt. Stolthet, stolthet. Har man dematerialisert seg, er det pysete å gjenoppstå.

Den litt beskjedne "." siterte Håvamål her for et par innlegg siden: "Eg veit eit som alder døyr -- Dom om dauden kvar". Som en aktivitet for de av oss som er igjen her, vil jeg foreslå at vi nå feller dom over de døde. Det å skrive nekrologer over levende mennesker er jo ikke særlig pent, så jeg må pressisere at det dreier seg om cyber-nekrologer, som altså omhandler cyber-personligheter som har blitt borte. La oss kalle det cybrologer. De bør være sannferdige, men skrevet med respekt og følelse.

Som jeg nevte i min forrige mail, har jeg et såpass travelt og meningsylt liv i den virkelige verden, at jeg ikke selv har tid til å forfatte noen cybrolog akkurat nå -- derfor lar jeg den oppgaven ligge til neste innskriver, eller meg selv ved en senere anledning. (I fall noen skulle lure: Ja riktig, den siste setning ment å inneholde et element av ironi. Og for de riktig tungnemme: selvironi.) Hasta la vista!

Hilsen Kjetil

ps. Det med tungnemhet, derimot, er ekte ironi. Man kan kanskje tilogmed si: Ironi med brodd -- sarkasme. ds

pps. For videre studier i nyansene mellom ironi, spøk, liksom-ironi, og spøkefult alvor, se Sverres skriv til Kjetil og Aksel 9/8-96 kl. 21:39 ds

Victor Watch (obs) onsdag 30. oktober 1996 kl. 17:21:5
Jeg har mistet Phyllis! Jeg gjentar: Jeg har mistet Phyllis. Hvem skal nå styre mitt kontor? Hvem skal ordne min post og mine tanker? Jeg holder Procontra, og spesielt sjefsredaktør Reiten og hans lumske medsammensvorne Karlsen, direkte ansvarlig for det inntrufne. Jeg vil for fremtiden ikke ha kapasitet til å skrive til dette forum, og når jeg tenker meg om, så er det også et svært tåpelig forum. Bare tåper skriver her. Tåper og dårer. Dere vil ikke høre mer fra meg. Farvel!
b.i. (changraballa) onsdag 30. oktober 1996 kl. 13:35:28
Drate ræven med rompa so long. Jai ær IKKE Benglas Iglesias . Viss jai signerer med b.i. kan det være fan ta Bedriftseukemenisk Institutt, eller Bjarne Indrekleiv, som faktisk er min navn. Horer du, BJARNE INDREKLEIV! Jai ær ikke den domme dost Benglas, og han har jo reist sammen med Pepper og Bård til der Petter gror, for han og den Gair er intime (resten av den greasete forhold lar jeg til faen-ta-sien), og Gair er jo reiseleder på den toor. Sow -- Benglas trur jai er dau som en seal, like dau som resten av de spøkkels som er fanget i den triste vær-dag de kaller "reality". Reality-my rasstoot! Nei, cyber-reality er mer real, for real men, spør du mai. Men prøver du å slenge mer med din sture kjeft og kaller mai dreet som han domme dost, sow sier jai også "Farvel" -- og da kan du bane på den svarte natt at du ser meg aldri igjen. For da drar jai ow til Pepper.
Hasta la vista, baybe!
. (.) onsdag 30. oktober 1996 kl. 13:10:27
Døyr fe, døyr frender
Døyr sjølv det same
Eg veit eit som alder døyr
Dom om dauden kvar

Døyr fe, døyr frender
Døyr sjølv det same
Ordet om deg alder døyr
Vinn du eit gjetord gjevt

(Håvamål)

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) tirsdag 29. oktober 1996 kl. 23:15:51
Det var da voldsomt hvor in det ble å forsvinne! Det har jo vist seg før at dette er stedet for trendsettere og deres etterfølgere. Geir har etterhvert startet flere trender, for eksempel Heikei. Denne gangen er det altså forsvinning.

I tillegg til at de fleste nå har forsvunnet, og jeg og Victor Watch nå får denne siden nærmest for oss selv, har det skjedd tre viktige ting: Først og fremst har Benglas Iglesias gitt lyd fra seg. Da jeg leste hans innlegg, oppdaget jeg at jeg hadde savnet ham. Og hans jordnære filosofi og liffsfisdom var oppkvikkende lesning.
Dessuten har Rune sendt en hilsen helt fra Afrika, uten at noen en gang har nevnt det, fordi de er så opptatt av å bli fornærmet på hverandre.
Til sist bør det nevnes at Petters besøk er påfallende. Han har tydeligvis vært innom her og lest jevnlig. Men når han tar ordet for første gang siden 4. juli, er det for å furte intenst over et par linjer. Det fortjener honnør å holde stilen så godt selv med så lange pauser...

Når det gjelder temaene som diskuteres på denne siden, vil jeg presisere at Procontramedlemmene i svært liten grad har vært de som har tatt opp Procontra til diskusjon. Jeg er klar over at gjesteboken er mye mer besøkt enn Procontras andre web-sider til sammen. Og jeg vet hvorfor, og gleder meg over det: Det er ikke Procontra som skriver i gjesteboka. Det er de som måtte ha noe å si. (Det har ikke alltid Procontra.)

Dersom det er interesse for det, kan denne siden godt bytte navn til noe uten spor av Procontra. Jeg tror faktisk jeg utlyser en konkurranse her og nå:
Hva burde denne siden hete for å gjøre alle til lags? Skriv svaret her:

-----------------------------------------------
-----------------------------------------------
-----------------------------------------------
(Hvis du ikke vil skrive på skjermen din, kan du skrive forslag til navn og forbedringer som et nytt innlegg i gjesteboka.)

Til slutt vil jeg si takk for innsatsen til alle som har løst seg opp, lukket sin munn for alltid, eller på annen måte tatt farvel. Det dere skrev ligger jo fortsatt her, til glede for oss som blir igjen. Dere utgjør en del av cyberspace, og det er det jo ikke alle som gjør...

Vennlig hilsen
Sverre, redaktør, og nesten alene i cyberspace

Phyllis Glass (obs) tirsdag 29. oktober 1996 kl. 20:20:14
Jeg vil gjerne si meg enig alt det Geir og Bård og Petter har å si, spesielt det med at Kjetil er en vemmelig og oppblåst type. Jeg har også fått nok av hans menings-tyranni. Jeg trekker meg tilbake fra dette forum. Jeg fratrer også stillingen som Victor Watchs kontorsjef. Jeg vil heller ikke ha noe med ham å bestille. For fremtiden vil jeg fungere som Vhoo Fjells peronlige sekretær, men da naturligvis i et helt annet forum enn dette, faktisk ikke i noe forum i det hele tatt. Farvel!
Victor Watch (obs) tirsdag 29. oktober 1996 kl. 14:53:12
Kjære Petter, Bård, Asuncion, Cellula Parietale og Geir,

Hvorfor reise? Har dere et sted å dra, forresten. Her i en golde cyber-world har Proconnect vært mitt eneste hjem. Vet dere av noe annet? Hvorfor ta den snørrhovne og selvopptatte Kjetil så alvorlig, i alle fall. Bare fordi han er medlem av Procontra, dette tåpelige mannsamfunn; eller bare fordi han slenger rundt seg med de mest infantile og infame antydninger? Dere vet vel at det er en sånn masete og selvopptatt gutt i alle klassene.

Likevel - det er jo noe ubehagelig med å måtte logge seg inn i et lukket samfunns private hjemmesider hver gang vi vil snakke sammen. Kanskje vi kunne opprette et alternativt forum? Men -- hva skulle i så fall det hete, og hvor skulle det ligge? Har vi noe annet felles enn vår følelse av tilhørighete eller vemmelse over Procontra? "Asuncion-web wide cyber diskusjonsforum for unge menn og deres likesinnede" -- kanskje det kunne være en ide?

Ja -- jeg er enig med Geir, la oss storme Procontra, la oss rive de syv klovnene ned fra deres barnslige borg, men la oss ikke samtidig legge alt øde. For, mister vi hverandre, så slutter vi å eksistere (det gjelder i hvert fall meg).

Ærbødigst, Victor Watch

b.i. (changraballa) tirsdag 29. oktober 1996 kl. 14:30:52
Fitte raker. Så horsåre og fitfølende alla blei har. Jai har sitti har ved min gammel dato-maskin og kusa mai med alle de kluke ord, men så blei plutslig alle sur og dro. Man hor no hær, da dere. Man kan jo dra på ferie, sulle sai litt og kuse sai på strand og tralle en trull og kanskje til og me drinke en drikk i bar. Som jai! Da me dame eller ikke, enten man har eller ei. Boller sai i sang, og ha det morro -- og da blir nok alle litt mer glad og fornøya, men dra til dar Petter gror, og bare en sur farvel, nai -- Hasta la vista, baby! we'll meet again, sånn skal den siss, ikke farvel eller adjøss akkurat som om man var en såra hjort eller elefant som brasser inn i svarte skog for å finne en evig mark og jakte eller en andre verden. Fy for grelle groms, nai man må ta seg mindre alvor oppi rassetut, og slappe av i ringmuskel, både der og her. Hasta la vista!
Petter Berg (hadet) tirsdag 29. oktober 1996 kl. 8:47:6
Mitt nervær blir etterlyst og fraværet delvis forklart. La meg derfor få utdype dette: Jeg har i likhet med mange andre endelig forstått at vi ikke har noe å gjøre på P&C sine sider. At Kjetil og hans likesinnede er noe helt for seg selv har vi forstått lenge, men i det siste har det blitt tydelig at vi andre defineres som noe mindre (les lavere) da særlig når det gjelder humor o.l. Det er helt sant at jeg har nok å fylle dagene med, derfor i tråd med min nyvunnede innsikt i min "underlegenhet" har jeg sammen med Geir og Bård (og Bjørnen hans) bestemt meg for å overlate dette forum til Kjetil og de få utvalgte. Hadet
Cellula Parietale (Hadet) mandag 28. oktober 1996 kl. 14:1:24
Her går de i flokk og følge. Tiden er visst inne for å komme videre. Jeg har tømt mine siste sure dråper på disse sider, nå overlater jeg mitt legeme til peristaltikkens krefter. Farvel!
Bård (Hadet) mandag 28. oktober 1996 kl. 13:55:57
Last og brast som jeg alltid står med min lille bjørn, og som følge av oppfordringen om å bruke tiden fornuftig, samt tidligere nedverdigende behandling på disse sider vandrer jeg i hans fotefar ut og vekk. Farvel!
Asuncion (Hadet) mandag 28. oktober 1996 kl. 13:48:9
Kjetil skriver:
"For å delta i vår intime krangel og kosing, må du være meget lik oss, og vil du kritisere så gjelder det samme. Asuncion blir litt for ulik, litt for privat kanskje, infam på en litt plump måte kanskje, i alle fall respekterer han ikke formen fult ut, og besvares følgelig kun i parantes."

Jeg forstår dette slik at mitt nærvær ikke lenger er ønsket på disse sidene, derfor: Farvel!

Geir (Hadet) mandag 28. oktober 1996 kl. 12:17:21
Kjetil,

du avskriver denne beskjeftigelsen som ufornuftig, og mener at de som skriver her driver med tåketale og teoretisering. Dette skriver du utfra den oppfatning at det er "noen" (og de vet selv hvem de er) som har "annet å gjøre", og at dette "andre" er mer virkelig, dvs. viktigere. Aha. Jeg skjønner et hint. Farvel.

Rune (rune.flikke@ima.uio.no) søndag 27. oktober 1996 kl. 18:53:23
Hei godt folk, nå sitter jeg på kafe og hører på 70-talls Abbamusikk. Det er nesten som om jeg også kunne vært med dere på kino. Den følelsen forvinner derimot fort når jeg ser meg om. Her har vi Saids Orientalisme i vridd utgave; her slipper jeg å snakke meg sann og virkelig. Her er det bare å se seg om så forstår man at man er "annerledes". Ja, jeg sitter i Afrika og er brunblek på en så europeisk internett kafe som man bare kan tenke seg. Jeg er "orientalsk" og beglodd for anledningen.
Tilbringer dagene i slumområder hvor ungene griner når de ser meg, alle skumle menn blir trigger-happy og jeg er rik fordi jeg er hvit. Da spiller det ingen rolle om jeg ikke har bil og at BMW og Merc'ene triller ut fra bak pappskurene. Har fortsatt i god ånd fra sist opphold, bortsett fra at ingen har forsøkt å stikke kniver i meg, kun stjålet 1000 kroner og et Diners kort. Det er for peanuts å regne.
Nei jeg begynner faktisk å føle meg vel her nede, men kjære Procontra m. venner, det tok sin tid. Dere er dypt savnet og verre ble det jo når jeg satte meg ned og leste alle disse godmodige visdomsordene i gjesteboken. Gleder meg til å faktisk kunne bli med Kjetil, Geir etc. på kino. Det blir tross alt ikke lenge til. I mens får jeg nyte mine 30 varmegrader, og utsikten til det indiske hav fra soverommet mitt.

Sala kahle abanganbami!
Rune

Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) søndag 27. oktober 1996 kl. 14:19:54
Sverre har ventet seg svar fra meg til Geir, men jeg må jo ha litt tid på meg, jeg. Ikke bare fordi jeg er et rikt menneske med mange venner og et krevende liv utenfor www, eller fordi jeg jo ikke har grønn teddybjørndrakt å gjemme meg i, og derfor må formulere meg på en slik måte at den materielle Kjetil kan stå inne for hva web-Kjetil skriver -- nei først og fremst er det nok fordi jeg trenger litt mer tid, rett og slett. Man heter ikke Karlsen uten grunn.

Jeg får gripe tak i noe jeg, tross min bondske arv, griper, om enn nølende. I Geirs utlegning har jeg sagt noe om å skape sitt eget selvbilde gjennom en intim verbal interaksjon med de rundt oss. Jo, jeg har nok det. Geir oppdaterer meg på aktuell politisk teori, eller praksis, nei det må være teori -- en liten teoretisk krabat som skal lyde navnet "identity politics". Ja, det er jo så mye rart dannede mennesker må holde seg oppdatert på, og jeg må bare si at det der viste jeg ingen ting om, botstett fra at Geirs beskrivelse av at "premissene innad defineres av det bildet som skapes av "den andre", avgrensningen av ikke-jeg" høres ut som gammelt nytt for meg. Nesten tyve år gammelt gammelt: Orientalisme, skrevt om av Edward Said. Said skriver om at vi i "Vesten" kan forstå oss selv som vestlige mennesker kun i kontrast til noe annet, noe som ikke er vesten, det som for eksempel er "Orienten". Før vi har konstruert (det vil si å tenke ut og si noe om) en orient, finnes altså ikke den utgaven av oss selv som ser seg selv som "vestlig".

Vi har jo kommet på det å kalle oss medlemmer av Procontra, men dersom ingen viste om dette, eller gadd å bry seg om det, var det sikkert litt mindre stas å stå som livslangt medlem i Procontra. Det er derfor jeg sier at "stormløp" mot vår organisasjon styrker oss: Da vet vi at vi virkelig er i Procontra, for det er noen som ser det, som skriver om det, og endog til hisser seg opp over det. Det var dette også jeg tenkte på da jeg sa at du på en måte legitimerer oss ved å kritisere oss. Det var ikke ment som en universell lov. De aller fleste mennesker i verden, det tror jeg nok vi må si, de bryr seg jo ikke om hvorvidt vi er i Procontra eller ikke. De kritiserer oss ikke, og hadde de kunnet gjøre det ville de nok likevel ikke giddet å bruke tiden sin til det. Deri ligger vår selvbekreftelse i dine iltre utfall mot oss: du viser jo at du bryr deg.

Angående det med intimitet, hvordan vi ved å snakke med hverandre blir likere og likere, er det jo bare å lese innleggene her i rekkefølge. Et langt utfall besvares med et like langt tilbakefall; et dikt besvares med et dikt; tull med tull; og sårbarhet med sårbarhet. For å delta i vår intime krangel og kosing, må du være meget lik oss, og vil du kritisere så gjelder det samme. Asuncion blir litt for ulik, litt for privat kanskje, infam på en litt plump måte kanskje, i alle fall respekterer han ikke formen fult ut, og besvares følgelig kun i parantes. For tiden preges denne siden av kvasi-intellektuell (og ekte intellektuell?) name-dropping og snobbete tåketale -- hvem i heiteste har vel hørt om E. Said eller C. Lasch -- og det betyr at selv P. Pusling må forholde seg til en slik form vil han være med her. Er det kanskje derfor vi hører så lite fra ham om dagen? Nei, det er nok ikke det. Saken er nok at han har noe fornuftig å drive med.

Hva angår kino, vil jeg foreslå "De fortapte barns by" på Felix 21:10. De fleste kvelder passer for meg. Skal vi invitere med oss noen, forresten? Hva med medlemmene av Procontra?

Kjetil

Geir (Heihåheihå) torsdag 24. oktober 1996 kl. 11:13:53

....Jo, altså, jeg kom på i går hva det var jeg hadde glemt: dettemed kvalitativt sprang, kvantesprang om man vil: det handler om noen ganger å "la det eksistere en grense". Det må finnes en grense, både mellom mennesker og nasjoner. Det var det jeg ville frem til. Vår tid er grenseoverskridende, både på det personlige og det politiske og kommunikasjonsmessige plan. I den grenseoverskridende verden gå alle ting til stadighet opp i hverandre, på det personlige plan fordi folk mener å kunne utsi noe om et annet menneskes følelser på grunnlag av et lite skriftstykke (slik som Asuncion, som er naiv nok til å tro at jeg er ensom), og på det nasjonale/ internasjonale plan, hvor en stat med hele sine magefølelse og meninger om hva som er rett menneskelighet og hva som ikke er det braser inn i en annens stats politiske problemer og sier: hei du, vi vet hva du føler, men nå må du slutte å føle slik.

Invaderende, det er ordet. Følelsesinvasjon, av mangel på innovasjon, oppfinnsomhet. Er "jeget" ensomt? Ja, jøss, selvfølgelig. Ensomt i en grad som ikke handler om "regnværsdager" eller "hva skal vi gjøre nå". Det er enkeltmenneskets kvalitet som er ensomt. Å måtte raske sammen det som finnes av historie bak seg, bevisst og ubevisst, og gå linen ut med det som finnes av forutsetninger uten helt å vite hva konsekvensen av dette blir. Hva er summen av skjulte forutsetninger, ting og inntrykk som betsemmer våre oppfatninger? : ensomhet. Tralala.

Har jeg spilt riske med Asuncion noen ganger? Det virker slik, Asuncion slenger en forutsetning i fleisen på meg jeg ikke kan overse. Eller går det rykter om meg i de engere kretser. Hvem har vært i Asuncion? Mathias, den harbaldne. Er det deg som hoier der borte. Johooo!

Sverre: det kommer mer, dette er gøy. Lesning: forsøk med "Forføreren" av Kjærstad.

Geir

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) onsdag 23. oktober 1996 kl. 21:41:55
Hei hei
I dag hadde jeg stor glede av å lese Geirs to innlegg. Rett og slett lærerikt! Filosofi ala nitten nittiseks. Jeg er ydmyk nok til ikke å tro at jeg har noe særlig å bidra med i debatten - en snart ti år gammel examen philosophicum + en gjennomlesning av Sofies verden er ikke akkurat så mye å slå i bordet med her...
Men jeg kommer til å skru på min maskin med forventning i morgen. For å se om Kjetil har svart. Eller Geir har utdypet, ombestemt seg, eller talt Asuncions hurtig voksende ego til rette for å ha fremstilt søknaden om påskjønnelsen som en nødvendig utstrakt arm til Geir, mens den vel egentlig var tenkt som det motsatte. (Nei, Asuncion, ikke en utstrakt fot! En utstrakt hånd til Asuncion.)

Mens jeg har ordet, vil jeg samtidig be leserne av dette forum om et råd. Eller rettere sagt en anbefaling:
Jeg har aldri fått lest noe særlig litteratur. Tiden har liksom ikke strukket til. Men tenk så fant jeg ut at det finnes lydbøker på bibliotekene. Jeg kjører bil en og en halv time hver dag, og hører nå en bok i uka. Det jeg lurer på er, og nå henvender jeg meg til alle - ikke minst Geir, som jeg tror har stor oversikt: Hvilke bøker bør jeg lese? Hva er det beste dere har lest?

På forhånd takk!
Sverre

Asuncion (Paraguay) onsdag 23. oktober 1996 kl. 18:20:36
Kjære Geir!

Du virker ensom. Forferdelig ensom. Det er trist.

Jeg har lest de siste dagers innlegg, og må si den sårheten som skinner gjennom dine rører ved meg. Du vil kanskje inkassere denne påvirkningen som en seier, gjør gjerne det, du kan trenge den. Jeg forstår ikke hvor denne bitterheten overfor andres moro og spillopper kommer fra. Jeg får omtrent samme følelsen når jeg leser dine innlegg som jeg får hvis noen rister i RISK-brettet når spillet ikke går deres vei. Jeg blir oppgitt, men greier ikke helt å bli sint, fordi egentlig er det den som rister og som mangler evnen til å unne andre litt glede, det er mest synd på.

Hvorfor finner du ikke heller på noe morsomt selv sammen med de andre vennene dine i Pro-test? Jeg har en fin bok hjemme av Richard Humble som heter "100 fun things to do on a rainy day." Du må gjerne låne den hvis du synes det er vanskelig å finne på noe selv. Ellers kan jeg også anbefale verket "Love and how to express it. A shourt introduction" av Treponema Pallidum.

Jeg en forresten en gledelig nyhet til deg: Jeg forstår ditt behov for å få en bekreftelse på at du er til, at du betyr noe og at noen hører på deg. Derfor vil jeg sende deg en skriftlig henvendelse slik du etterlyser. Håper den varmer.

Grønn bamseklem fra Asuncion.

Geir (Hm) onsdag 23. oktober 1996 kl. 17:11:36
Ooops, annen gangs lesning av ditt bidrag. NEI. Der er jeg ikke enig. Kritikk er ikke legitimerende. Det er en medieflopp, en oppfinnelse fra mediene som heter "all PR er god PR", som har seget ned i vår kollektive erkjennelse som en eller annen "språkets og samtalens lov". Jeg mener å påstå at "medienes samtale med seg selv", eller "mediet er budskapet" er opprinnelsen til den kalkeringen som får deg til å påstå at "kritikk legitimerer".

Men hm... Kan det være at vårt "demokrati" er blitt et slags utstillingsvindu i den verden av relasjoner vår ministat innbiller seg å beherske. La oss se: kritikk legitimerer demokratiet, for uten kritikk, intet demokrati. Men på nivået "demokrati som eksportvare" er det mediene som rår, eller retter sagt: det "image" av ulne forestillinger om egen fortreffelighet (demokratiet som "selv"!) vi pakker omkring den skjøre glassbollen "demokrati" når den skal flys til fks. Indonesia. (Hvor våre noble drømmer om menneskerettighetspolitistat ble knust av et velrettet spørsmål: "hva skal vi med Norge?"). Altså: det dreier seg om noe essensielt, noe kvaliativt - det er et sprang fra "demokrati til innvortes bruk" og "demokrati som eksportvare". Dette spranget handler om etikk, og etikk er ikke "relaterende".

Nåvel. Hm.

Geir

Geir ((nåerdetsluttmedmasingen)) onsdag 23. oktober 1996 kl. 16:58:38
Kjære Kjetil

Så koselig !! Dette med likhet og ulikhet er jo internasjonal politisk teori det nå, i tilfelle du ikke viste det. Det heter "identity politics" og handler visst blant annet om å "snakke seg selv levende". Nasjoner og stater eksisterer gjennom språket, må vite, og den samtale de lager seg imellom, hvor de inntar posisjoner som liksom er "faste", men som i et annet perspektiv er "flytende" posisjoner, hvor premissene innad defineres av det bildet som skapes av "den andre", avgrensningen av ikke-jeg. Altså, du er ikke meg, og omvendt, men vi ligner, fordi vi snakker sammen, slik å forstå, ja ?

Neida, jeg skal ikke undergrave dere heller. Jeg lå hjemme i min stue og tenkte over om det egentlig var verd det, og kom til at det på en måte ville bety å miste en del av meg selv. (La meg se, jeg definerer altså nå min holdning til å la dette være med de premisser som ligger til grunn for denne type samtale, nemlig at alle de som bidrar tar del i hverandres liv gjennom språket og visse erfaringer som gjøres på denne siden, slik å forstå, ja?) Ikke dermed sagt at jeg tror på dette med "selvet" og de "andre", til det har jeg lest for mye av Christopher Lasch. "Selv-studiet" av typen: "erkjenn deg selv og bli en annen" ser jeg på som en type hersker teknikk, rett og slett en måte for staten, eller en annen engere gruppe av sosialt flinke, å avskaffe individet som politisk handlende på. Vi blir rett og slett for opptatte av alle de små "justeringer" av våre selv (gjennom stadige møter med andre og et bombardement av informasjon og inntrykk) til å kunne handle politisk. Våre "handel" er med plastkort, der er vi gode. Vår "vandel" er klipping og liming, kopier av andre, stemninger, inntrykk, bølger, slik som Vhoo Fjells "selv".

Forstår du min bekymring for det politisk handlende mennesket, det som ikke sitter for tykt i den saus som er "relaterende"? Ja, jeg er vel essensialist, jeg forutsetter en kjerne, om ikke en kongekjertel av den typen Descartes gravde frem. Jeg er essensialist av nødvendighet, reaksjon,om du vil. Til tider vel også ubehagelig essensiell, eller hur?

Så hyggelig at du vil dra på kino. Den klarte du bra, jeg tror du mener det. Hva skal vi se ? Når kan du ?

Geir

Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) onsdag 23. oktober 1996 kl. 14:19:2
Kjære Geir,

Man fanges inn i en virkelighet når man frivillig velger å gå inn i en dialog. Det å kritisere er dypest sett å legitimere. Den eneste virkelige kritikk ligger i å overse; nei, selv det å overse er også å vise respekt, dersom man vet hva man overser. Slik er det jo ikke med oss. Det strømmer ord mellom oss, og enten de er grusomme kritikker og selvinnsikter, eller kjærlighteserklæringer, har de alle den samme funksjon: De binder oss sammen, i et intimt nett der vi mimer etter hverandre, og stadig blir likere hverandre. Vi blir altså likere og likere, og samtidig vokser potensialet for konflikt, rivalisering, sjalusi (Jeg støtter meg nå til Edvard Stangs muntlige utlegninger av René Girard). Konklusjonen blir altså at jeg liker deg mer og mer for hver dag Geir, og samtidig mindre og mindre. Eller -- det var litt unyansert. Den tiltakende nærheten mellom oss øker samtidig potensialet for fiendskap, sånn er det.

Når det gjelder dine muligheter for å undergrave Procontra fra innsiden, er jeg redd du er på villspor. Du vet: med en ytre fiende øker jo det indre samholdet. Derimot må jeg nok gi deg rett i at du kanskje vil kunne undergrave vår web-tjeneste, Proconnect. Vi er jo kun inne i en prøveperiode, og det blir opp til neste generalforsamling å vurdere om Proconnect, og spesielt gjesteboka, skal kontinueres. Inntil da er jeg altså dypt takknemlig for muligheten til å snakke med deg, nesten hver dag. Kanskje vi skulle dra ut en kveld? Har du lyst til å dra på kino?

Kjetil

Geir (Brunost (det er lunsj snart)) tirsdag 22. oktober 1996 kl. 11:46:32
Kjære Kjetil og Sverre,

så hyggelig at dere er tilbake igjen. Velkommen til min hjemmeside. Ja, dere er jo klar over hvilke premisser som ligger i bunn av denne diskusjonen. Ingen over, ingen ved siden, og ingen så tvers igjennom ufyselig. Hvert ord dere sier går på tå. Det gleder meg. Endelig litt respekt. Litt ufyselighets respekt, det er langt mellom de gangene jeg føler meg virkelig ekkel. Deilig.

Nå mener man i Procontra (riktig ?) at grunnen til mine hyppige besøk på denne siden, som nå altså er min hjemmeside, er et hemningsløst ønske om å bli opptatt i klubben, et ønske som, etter mange ganger å ha blitt avvist, nærmest har slått over i sin motsetning og blitt destruktivt fremfor konstruktivt skapende og bidragsytende. Dette er helt riktig. (Er det ikke forbausende hvor maniplulerende ærlighet kan være til tider?) Og hva skal dere gjøre med det? Lage tilgangsnivåer kanskje? På en eller annen måte må dere klare å stenge meg ute fra hjemmesiden, det finnes jo ikke den debatt her som ikke før eller siden undergraves av meg, uansett hvor mye dere respekterer meg. (Poenget med å ha et selv er å være inkluderende, ikke sant? Slik sier man gjerne, men nei: poenget med et selv er å være omfattende, og å forutsi de bevegelser som eventuelt måtte finnes i en selv og blottstille dem før de blir avslørt). Jeg tror ikke deres respekt for meg og mine sinnsstemninger vil hjelpe klubben deres. Dere vil måtte legge ned, om ikke klubben, så i allefall denne siden.

Er mine motiver nå klare? Jeg elsker dere, ubehagelig hilsen,

Geir

Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) tirsdag 22. oktober 1996 kl. 1:34:55
Kjære Geir,

Nei du ble ikke oversett. Jeg har lest diktet ditt om meg, flere ganger, og jeg har satt stor pris på det. Selv om du kanskje fokuserer på deler av min fysiologi på en annnen og litt mer klinisk detaljert måte enn jeg selv ville gjort, må jeg si at du har jo tatt meg på kornet, på den måten at diktet var som om jeg skulle ha skrevet det selv, om jeg hadde kunnet skrive dikt. Og, det er jo både hyggelig og rørende, det å bli sett, og bli tatt på kornet: at det er noen som kommuniserer til meg. Så, jeg tok det hele som en hyggelig og omsorgsfull gest fra deg. Takk så mye. Jeg vet jeg skulle ha skrevet og takket deg tidligere, men det har vært vanskelig for meg å uttrykke meg i det siste, så jeg har ikke fått det til.

Når det gjelder påstandene om at Procontra ikke finnes, og at dets medlememr har blitt voksne, så må jeg si at det er nok å ta litt hardt i. Din proklamasjon av vår død ser jeg til en utfordring, og den må da gå på a vise at der fremdeles er tegn til liv i de gamle knokler av paragrafer og statutter. Når det gjelder klubbens vitalitet, så skulle en titt på den nye siden ("5 års jubileum") slå fast at vi ikke bare eksisterer, vi er for oppadgående.

Et annet tegn på liv er å finne i at det nylig er opprettet en ny ad hoc kommite (dokumentert under "Procontra kommiteer"). Denne kommiteen har den siste måneden identifisert 3 mannsklubber (og to kvinneklubber), og gjort det forbausende funn at ALLE HAR SYV MEDLEMMER!!! Ideen til en sammenslutning av syv-medlemmers sære mannssamfunn er unnfanget, og vil diskuteres på neste Procontra generalforsamling.

Men, Geir, dine forsøk på å drepe Procontra opplever jeg også som en dypest sett vennlig og kjærlig handling, så jeg sier så mange slags takk for oppmerksomheten. Det forbauser meg stadig at du finner oss verdig såpass mye oppmerksomhet -- jeg blir forbauset, og samtidig smigret. Måtte du fortsette å besøke oss ofte, det er virkelig, og dypt alvorlig, en stor ære.

Vennlig hilsen Kjetil

Sverre (Sverre.Reiten@NRK.no) tirsdag 22. oktober 1996 kl. 1:5:35
Jeg kunne være barnslig, og si at Geir har rett - det eksisterer ikke noe Pro-contra, bare Procontra, uten bindestreken. Men så barnslig vil jeg ikke være....
Det er interessant at Geir føler at han har lagt ned Procontra, og fiffig at han mener at den som tar til motmæle (slik jeg nok kan beskyldes for å gjøre nå), besegler denne skjebnen ved å la Geir diktere premissene for diskusjonen. Det er i hvert fall slik jeg forstår det: At selve cluet er at hvis noen sier at Geir tar feil, påstår Geir bare noe nytt, og vi blir diltende etter, alltid et hakk bak. Da må vi bruke all vår tid på å finne ut hvor Geir går, og driften av Procontra må nedprioriteres.
Det er mye jeg kunne si om dette, (og selvsagt mye jeg kunne påstå om Geir og Pro-test, dersom jeg skulle bruke de samme knepene).
Det viktigste er nok å presisere igjen at denne gjesteboken og Procontra ikke er en og samme sak. Snarere tvert i mot. Procontras web-sider, er bare en liten del av Procontra. At redaksjonen den siste tiden har brukt tid på nye web-sider, samt kommunikasjon med neshorn-klubben i Kristiansand, betyr ikke at Procontra dør. Heller ikke at vi ikke vil leke med Geir. Bare ikke hver dag.
Videre bør det nevnes at Procontra og andre innskrivere aldri vil måtte dilte etter Geir. Geir må komme hit, som oss andre. Og vi kan slå følge et stykke hvis det er hyggelig, morsomt eller spennende. Selv går jeg gjerne noen meter med Geir av og til. Om han blir provosert av slike sammenslutninger som Procontra får bli hans sak. Ønsker han å legge ned klubben, er forsåvidt det greit. Mennesker med ikke-mål kryr det jo av. Hvis han til slutt greier det, vil jo forresten Pro-test følge med, vil jeg tro. Men det ligger mye hardt arbeid foran Geir før han får lagt ned Procontra.
Tilslutt, når det gjelder det bortkomne predikatet, tror jeg det må være "ville ha digget", altså kondisjonalisformen av "digge". Så der var (som vanlig) Geirs dom strengere enn min - jeg syns setningen holdt mål gramatisk.
Sverre, redaktør og medlem av den ikke avviklede klubben Procontra
Geir (Drønnedyne) mandag 21. oktober 1996 kl. 17:54:2
Kjære eventuelle andre,

Man ser av den bitre debatten som utvikler seg mellom hovedstaden i et Latin-Amerikansk land og sekretariatet i "Pro-test" at denne siden, som opprinnelig var ment som et fordomsfritt forum for vennlige utvekslinger og replikker, nå er i ferd med å nærme seg det injurierende. Det er bare å beklage at den ordstrid som finner sted direkte på nett skremmer mer nærtagende sjeler ned i dundyner over hele landet, hvorfra de forsøker danne seg et bilde om det var noen som mente noe om dem, eller om de duger til det de driver med, eller om de skulle ha blitt den de er, eller om de kanskje skulle ha vært noen annen. Eller kanskje de nærtagende sjeler rett og slett ser på denne feiden som en ubetydelig hendelse, eller enda værre: et forsøk på å undergrave den intensjon dette forum egentlig skulle fylle, nemlig den fredelig og godlynte replikkveksling, hvor det er kort mellom "varme" og "nærhet" (Stiv Subsveen ville ha digget statuttene i denne gutteklubben!)..... (hvor ble det nå av det forbannede predikatet i denne setningen)...? Ja,kanskje det? Og... (i tilfelle det, hva så), det var det jeg ville ha sagt at det kan godt være tilfelle at noen FØLER det, og da FØLER de helt rett. For det er nemlig slik at det har skjedd noe på denne siden, noe som er ugjenkallelig. INJURIE, saft suse, det er et deilig ord. Hvem skal vi fornærme nå? Kjetil er borte, Jon Rune er borte, Sverre tør ikke, K R har ikke vist seg, Rune er i Afrika, Mathias lager mat (ennå?), VW har lagt på røret, Bli Lyzz har skygget banen, enkelte har gått i oppløsning, kort sagt.... Pro contra har sluttet å eksistere som fenomen. Alt takket være litt dyktig undergravingsvirksomhet, en liten dråpe Pro-test, og det hele blåser til himmels.

Jeg er kry som en hanekylling. Hvem kunne ha pønsket ut noe så utsøkt parabolsk!? (Ha, jeg har en bedre ide, om det er slik at dere FØLER det jeg nå sier at dere FØLER (Asuncion inkludert), så betyr det at jeg er HERRE OVER EDERS FØLELSER, grusomt ikke sant?) Og det betyr også at dere nå må føle noe på denne siden for å motbevise at det har gått med den som jeg mener, og at de følelser som dere da vil føle står innskrevet i den påstand jeg nå slenger ut: nemlig at det ikke er noe som heter Pro-Contra, fordi dere er voksne, fordi det er slutt, forbi (man har da feiret tredveårslag, har man ikke?), det er ikke mer hemmelig gutteklubb, det er ikke mer intimitet, fortrolighet, det er bare forestillelse og romlende tønner, drønnende malm.

Bah! Snakk om modernisering. Her tar man kampen opp med mediene for å lansere seg selv i ytterste kommuniserende potens fra hele landet på en gang, og alt man varter opp med er krangler, eller tøv. Det gleder meg uutsigelig å kunne fastslå dette.

Geir (Spyledunk) mandag 21. oktober 1996 kl. 17:26:8
Kjære Asuncion,

Se praktisk på det, hva er vel en henvendelse oss menn imellom? Om du mistenker vår organisasjon (ja, det er fler av oss) for å være en fiksjon, ville det vel fra vår side være på sin plass å spørre om du, Asuncion, likeledes har noe å skjule, ettersom det ser ut til å være så vanskelig dette med frimerker. Vårt sekretariat opererer etter vanlige byråkratiske prinsipper, dersom du på død og liv vil vite hva innholdet i den kvisen er, som du mener å ha påtruffet på min nese. Internett er som kjent ennå ikke et felt for juridisk bindende henvendelser. Vi vil naturligvis ha garantier for at vår premie (og det er faktisk en fin premie, og ingen "grønn bamse" av den typen du foreslår) kommer frem til rette vedkommende, og av den grunn er vi (overfor riksrevisjonen og andre tilstøtende myndigheter) avhengige av å ha en skriftlig henvendelse hvor det til all tydelighet fremkommer at den og den hovedstad i Latin-Amerika har ervervet seg den og den premie (noe vi ikke skal røpe her og nå, å nei, bare prøv deg..) på etterrettelig vis.

Jeg kan ikke forstå at dette skulle kunne by på noen problemer?

Hva angår kvisen: joda, tanken på virkeligheten plager meg. Og nå plager den andre også. Det er fint slik.

Om du ønsker premien, og den er FIN, bør du som sagt kunne oppfylle disse, jeg hadde nær sagt, ubetydelige krav til vanlig, normal og høflig adferd (OI!). Snakk om å være utilnærmelig.

Geir.

Asuncion (Paraguay) fredag 18. oktober 1996 kl. 21:52:28
Oi.

Jeg tror faktisk jeg må si det en gang til: Oi...

Og enda en gang: Oi!

Sånn, nå kan jeg prøve å si noe annet: I mitt forsøk på å stryke Kjetil trøstende over hodet må jeg ha bommet, det er eneste mulige forklaring. Labben må ha unngått de gyldne lokker, kanskje i det øyeblikk Kjetil bøyde seg ned for å innta sin plass som skammel ved Bårds fot, hva vet jeg? I allefall har den fortsatt og med stor kraft truffet en kjempekvise på Geirs nese. En kvise han nok har stirret på en god stund, for ut strømmet utrolige mengder puss og gørr! Selv om jeg umiddelbart grep etter mitt lysblå lommetørkle med en pent brodert A og tørket spruten vekk fra ansiktet, merker jeg fremdeles at litt sitter igjen dypt inne i ørene. Så hvis noen mener jeg har litt vanskelig for å høre hva de sier til meg, er nok det grunnen.

En av de tingene jeg ikke helt greier å høre er hva Pro-tests talsmann prøver å si om vittighetspremien organisasjonen har tildelt meg. Juryen ønsker altså en skriftlig henvendelse til en adresse i Per Kvibergsgate. Hva denne henvendelsen skal bestå av er meg uforstående: Juryens dom har jo allerede falt, så noen søknad kan de ikke kreve, og opplysninger om at jeg tar i mot utmerkelsen og om hvor den skal sendes, har de allerede fått, iallefall burde talsmannen være i stand til å overbringe dem, så hva kan det da være de er ute etter?

Kanskje er det ikke for min del de ønsker jeg skal sende en henvendelse, kanskje er det for deres egen? Kunne det hende at Pro-test har behov for en henvendelse til en VIRKELIG adresse for å overbevise seg om at organisasjonen ikke bare er et produkt av fri FANTASI. Eller kanskje det står enda verre til? Kanskje Pro-tests talsmann ikke engang er sikker på at han er VIRKELIG? Kanskje har han bitt seg i armen, bare for å kjenne tennene i underkjeven slå opp i ganen, og derfor har behov for at en VIRKELIG grønn bamse sender en henvendelse til hans VIRKELIGE adresse for å være sikker på at ikke også han er et produkt av noens FANTASI?

Hvis det er slik, må jeg skuffe Pro-test og deres talsmann. Også jeg er nemlig et produkt av FANTASI. Et sted, en gang har noen tenkt ut hvordan jeg skal være. Deretter har jeg blitt målt opp, stoffer plukket ut og biter satt sammen, alt for å få meg til å stemme med det bildet min skaper hadde i sitt hode. Selv om jeg således ble VIRKELIG materie, er mitt liv fremdeles FANTASI: Min identitet har blitt skapt av de som har møtt meg, som har grepet meg om magen og som har overlatt meg sine drømmer, tanker og følelser. Jeg er, som alle kanskje er det, blitt til i interaksjonen, et produkt av forestillingen om meg.

Nok om det og tilbake til premien: En annen mulighet er jo selvsagt at denne slett ikke finnes, uten at det skyldes at den er smeltet bort. Kanskje er det slik at Pro-test deler ut premier bare for å få uvitende små grønne bamser til å sende inn søte brev med poteavtrykket sitt som de så kan henge opp på en vegg og sitte og le av i triste stunder fordi noen kunne være så godtroende at de virkelig forventet at de skulle få noe av dem. Jeg håper ikke det er slik. Jeg tror faktisk nesten helt sikkert det ikke er slik, men så er det denne henvendelsen da, den de så gjerne vil ha av meg, og som jeg ikke forstår...

Geir (Hakkebakkeskogen) onsdag 16. oktober 1996 kl. 11:52:34
Kjære Asuncion,

hva behager ? Jeg minnes da så tydelig at det ble nevnt i juryens uttalelse at en skriftlig henvendelse skulle sendes til formannsskapets adresse i Per Kvibergsgate ? Man kan ikke se å ha mottatt en slik sak og forbeholder seg dermed retten til å la premien ligge på is, eller smelte, alt ettersom.

Ad hovering. Jeg skjønner altså ingenting. Her skriver jeg et dikt til alle ensomme, Kjetil inkludert, og blir fullstendig oversett, nei, jeg blir avspist med en setning om at jeg hoverer over dem som føler seg som samfunnets krakker !! Hva er dette for plebeiersk moralisme ? Er man spydig fordi man er treffende ? I dette landet er det klin umulig å åpne kjeften på en velformulert måte uten at en eller annen intimiserende forståsegpåer av en folkefortolker kommer settende med hele det usynlige folket i ryggen og ber deg senke terskelen på dine uttalelser om du ikke vil bli anmeldt for mishandling av "sant eksisterende mennesker". Hva i huleste er det som hindrer forkynnerne av denne ufattelige språkløse og følelsesbetente moralismen til å trekke på smilebåndet over en OPPDIKTET figur, som til forveksling ligner noe vi ALLE kan identifisere oss med, uten at vi av den grunn SKRYTER over å inneha en politisk korrekt selvironi? Jeg har et svar: det er

VIRKELIGHETEN. Det er virkeligheten i følge Ola Dunk. Det er sånn det er og det er sånn det alltid skal værra. Ingen skal komme her å lage bilder av oss levende, for vi har det så vondt vi, nemlig. Og STATEN, Gud hjelpe den, den er alle oss følelsesmenneskers største beskytter, for der fins det folk som lager bilder av den virkeligheten som er virkelig, den virkelige virkeligheten, den som handler om deg og meg, uten at vi liksom blir ledd av, eller uten at vi liksom ikke forstår det som sies, og dermed føler at vi blir ledd av. (Det er alltid noen som ler av deg, i tilfelle du ikke visste det). I følge VIRKELIGHETEN ønsker vi å leve som normale mennesker vi, med respekt, og dersom noen skal ironisere, får dem pokker meg også ironisere slik at folk skjønner det, skjønner at det er dem selv de ironiserer over og at de har sjølironi, les: beina på bakken, eller ikke på bakken: I FOLKET. Sjølironi er å ha beina i folket, folkefot, liksom. Hvis du som J. Stoltenberg for eksempel har forfalsket navnet ditt på ungdomsskolebeviset ditt er det greitt at du innfører full markedsfrihet i elmarkedet. Da er du nemlig NORMAL, du kan sitte på TV Norge med sjølironi og glise til pressen og med pressen mot folket. Det er greitt at strømprisen går i været så lenge du kan snakke om deg selv på en måte som folk forstår, så lenge du har sjølironi nok til å si at du en gang ønsket å innføre revolusjon på Haiti. Da kan du til og med få folket til å ironisere litt over seg sjæl: "Oi sann, je skulle visst itte ha skrudd termostaten så høyt, au da, det var nok en dusj for mye i juni og je har jo noen furuer bak skjulet som godt kan si takk for seg..."

Men det er greitt. Jeg er ikke sur. Jeg er sjølironisk, jeg ironiserer over mitt enorme sjøl, som har omfattende dimensjoner, fordi det invaderes av inntrykk om hvordan VIRKELIGHETEN er og skal være, hvordan den er konstruert, og hvordan språket, uten snev av dybde eller åpninger, bare gnikker seg opp mot den gullkalv som heter "Folkelighet".

Jeg mente det ikke i virkeligheten. Jeg mente det i fantasien.

Geir

Asuncion (Paraguay) mandag 14. oktober 1996 kl. 17:16:24
Kjære Pro-test v/Geir!

I helgen oppsøkte jeg mitt sekretariat for å avhente premien du på disse sidene har lovet meg. Stor var derfor sorgen da jeg ble møtt med informasjonen om at ingen utmerkelse hadde ankommet. Skuffet måtte jeg vende tilbake til en trekkfull kald leilighet uten så mye som en T-skjorte å varme meg med. I håp om at uteblivelsen kun er en forglemmelse fra din side gjentar jeg her adressen til mitt sekretariat:

Asuncion
c/o Hansen
Frognerveien 58, leil. 207
0266 OSLO

Vennlig hilsen Asuncion!

Bård (leserstadigtileksamen) mandag 14. oktober 1996 kl. 17:5:11
Kjære Procontras lesere!

Etter et velbegrunnet fravær er jeg nå tilbake. Returen av poeten fra Thurmannsgate skyldes at Asuncion i helgen overrakte meg en utskrift av et innlegg Kjetil hadde på denne siden. Jeg hadde bestemt meg for å boikotte disse sidene etter hans graverende mistroinnlegg, men hans ydmyke holdning samt Asuncions heftige overtalelser har bragt meg tilbake. Håper vi kan være venner og vise hverandre tillit heretter.

Så til deg Kjetil:
Lite ante jeg om at mine frustrasjoner på bunnen av plastbøtten skulle få konsekvenser av slike dimensjoner som du beskriver. Jeg ser at min småfrekke utleverende bamse uttrykker sin medfølelse, det vil jeg også gjøre, men medfølelsen er nok iblandet en ikke uvesentlig andel skadefryd. Ingen vil vel benekte at du i en viss grad fikk som fortjent. Men for at det skal stå helt klart: Enhver forbannelse kastet over deg er nå trukket tilbake, og jeg ønsker deg alt godt for all fremtid. Måtte også din mac leve vel og måtte du snart gjenforenes med din kone i Narvik! Forøvrig ser jeg frem til ytterligere poesi fra din hånd. Jeg likte meget godt ditt ydmyke dikt. Spesielt dette med å være skammel for poetens fot satte pris på. Det er poesi av ypperste klasse!

Ellers må jeg skuffe leserne med at jeg ikke har et nytt fengende dikt de kan nyte. Jeg kan heller ikke love flere med det første, jamfør tidligere innlegg om eksamen. Vi sees igjen i november!

Vennlig hilsen Bård.

Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) mandag 14. oktober 1996 kl. 16:51:9
Kjære Hege,
Takk for hilsenen. Det var hyggelig å høre at du syns klubben vår er OK, men selvfølgelig leit at du skulle oppleve oss som kvinnediskriminerende. Jeg tror egentlig ikke vi er det. Hva var det som fikk deg til å si at vi er kvinnediskriminerende? Kanskje det er noe vi burde gjøre noe med?
Kjetil
Hege (husker ikke) mandag 14. oktober 1996 kl. 11:54:4
Hei Procontra! Jeg syns dere har lagd en okey klubb, men jeg må si at dere er vel kvinnediskriminerende. Det er nok derfor så mange av dere er UNGKARER!! Hilsen Hege!
Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) fredag 11. oktober 1996 kl. 14:23:22
Kjære Ragnhild,

Nå har jeg undersøkt litt mer vedrørende dine spørsmål, og kan berette følgende: 1) Det er vanskelig å få oversikt over brukere og brukermønstre på web; 2) En undersøkelse som skal være mindre enn to år gammel, skal konkludere med at det i Norge er ca. 570.000 personer som har tilgang på web; 100.000 er inne en gang i uka eller oftere; 40.000 er inne hver dag (jeg kjenner ikke referansen til disse oppl.). 3) En bransjemann mente at nesten like mange kvinner som menn er inne på web, men at mennene "surfer" mer.

Så, da blir spørsmålet igjen; hva nå?

Vennlig hilsen Kjetil

Asuncion (Paraguay) fredag 11. oktober 1996 kl. 12:55:30
Kjære Kjetil!

På egne vegne må jeg si jeg er mektig imponert over din poesi. Hvis du skulle ønske å lage en hyllest til små dyr med grønn kunstfiberpels noengang er du hjertelig velkommen til det. Når det gjelder Bård treffer jeg ham til helgen, og lover å ta med en utskrift av ditt innlegg. Jeg kan ikke forstå annet enn at det må betraktes som oppreisning mer enn god nok, men kan selvsagt ikke love noe.

Ellers må jeg si jeg føler med deg i dine ulykker, jeg tror neppe Bård var klar over hvilke konsekvenser hans handling ville få. Jeg må forresten oppfordre deg til ikke å ta hr. Geirs innlegg inn over deg, selv om han skriver godt, synes jeg en slik hovering over dem som ligger nede og kaller seg selv en skammel er litt upassende.Vi andre liker deg godt selv om du stadig mislykkes Kjetil.

Vennlig hilsen Asuncion.

Geir (bryllepost) torsdag 10. oktober 1996 kl. 17:34:30

Til alle ensomme,
VISE OM EN PROSENT

Prosenten kom hjem til sin kvinne.
Nå hadde han jobbet en stund.
Han ringte på - ingen var inne.
I gårdsrommet bjeffet en hund.

En bil uten hjul stod i grøften,
en kvise på haken - en til
som presset seg frem under kløften
ved nesen, en menthospastill.

Så tuslet han inn i sin stue
så ensom, så opphavsløst tom.
Han brygget på te og på snue,
og tenkte - ja - tenkte seg om:

"En 'bruker' er noen som bruker
en gjenklistret datamaskin
en 'kaffekopp' noe man sluker
påviselig av koffein.

En 'kvinne' er en som forsvinner
et omriss av noen som dro.
Kan 'brukere' og være 'kvinner'?
og hvordan kan en være to?

Og menn da, som lever alene
i Norge, kan de være ett?
Og føle det samme og mene
seg nær til hverandre på nett?"

Han satt der og fingret med kruset
og kjente seg varm og betent.
men plutselig hørte han suset:
"Jeg har det! Vi er en prosent!"

Med all mulig respekt,
Geir

Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) torsdag 10. oktober 1996 kl. 0:1:28
Kjære Ragnhild,

Først må jeg si at det var hyggelig du stakk innom, og at du snakker til oss. Det er liksom så mange gutter som hyler i natten her, og så få kvinner. Men -- dine spørsmål kan jeg ikke helt forstå. Du spør etter hvor mange brukere det er av Internett pr. i dag, fortrinnsvis i Norge? Videre lurer du på: Hvem er disse? Kjønn, alder, bosted, hva er en "bruker"? Hvor mye brukes nettet? Og i hovedsak hva brukes det til?

La oss si at riktig svar for eksempel er ca. 16.000 brukere i Norge; Mann til kvinne ratio 9:1; gjennomsnittsalder 24.5 år; at 95 % av brukerne bor i byer, hvorav 80% universitetsbyer; at bruker defineres som en som gjennomsnittlig sender eller mottar informasjon over www mer enn en gang pr. uke; at nettet brykes ganske mye, dog mindre enn noen tror; og at det i det alt vesentlige brukes til tant og tøv, men at 2% av brukertid er til komersielle formål, og at 8 % er til akademiske eller strengt jobb-relaterte formål (Jeg må understreke at det neppe er slik, ettersom jeg fant på svarene nå). Ja -- la oss si det var slik. Hva så, liksom? Og hva hvis det var anderledes?

Vennlig hilsen Kjetil

Neshornklubben (terjesa@sn.no) tirsdag 8. oktober 1996 kl. 1:26:58
Neshornklubben hilser dere ærbødigst fra sitt territorium i Kristiansand Måtte dere få et harmonisk og fredfullt liv.
Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) tirsdag 8. oktober 1996 kl. 0:47:55
Jeg kjenner Kjetil, og kan gå god for alt han sier. Han har virkelig vært rammet av ulykker i det siste. Jeg føler imidlertid at det bør presiseres at hans kone har reist til Nordnorge for å begynne i sin jobb der oppe - ikke for å komme seg vekk fra Kjetil.
I tilfelle noen lurte liksom.
Sverre
Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) tirsdag 8. oktober 1996 kl. 0:12:44
Kjære Asuncion,

Bårds frustrerte woodo-ritualer fra bunnen av den gule bøtte har hatt uante resultater. Jeg skjønner Bård må ha vært veldig sint inni seg, det skjønner jeg godt, men jeg vil likevel ikke tro han ikke hadde ønsket å ramme meg så hart som han faktisk har med sin tygging og utspytting av papir-dikt-hoder.

Hver "kruff" rammet meg som en pil, for hver "foup" la han en plage til mitt usle liv; en ny byll har kommet i min skjel for hver en "blulululupp" som unslapp Bårds skjelvende lepper.

Jeg er kjent for å lyve og overdrive, men nå skal jeg tale fulstendig og nådeløst sant: alt det jeg nå skal fortelle skjedde meg faktisk etter at Bård gikk i bøtta. Jeg sølte kaffe i min bærbare Mac, som gav fra seg noen ynkelige pip før den gikk i sudden death. På vei til Mac-verkstedet i Sagveien begynte en fæl skranglelyd å komme fra min gamle Citroen -- litt senere falt venstre forhjul av. Jeg var uten Mac og uten bil. Reparasjonene ville til sammen koste mange mange tusen kroner. Samtidig ble jeg forkjølet og ble plaget av meget uren hud. Min kone reiste fra meg, og en nær venn sviktet meg på en viktig dag i livet mitt. Alt dette er sikkert og sant, og kan bekreftes av hvem som helst som kjenner meg. Jeg håper snart Bård kommer ut av bøtta og tilbake her blant oss, for min egen del, for Bårds del, og for alles del.

Du må også hilse Bård og si at jeg er oppriktig lei dersom jeg har gitt ham ulyst til å snakke med oss, og at jeg er ulykkelig dersom han ikke lenger vil skrive dikt. Jeg skjønner at Bård vil ha unskyldninger på rim. Men -- jeg kan jo ikke dikte. Jeg er ikke engang den minste og mest ubetydelige blant diktere, jeg er jo slett ikke blandt dem.

Likevel, vær vennlig å formidle følgende til Bård:

Kjetil, full av tomhet
Blottla her sin dumhet
Ville kritisere,
Sparke og hovere.

Første sparket rammet Bård
Bård! som jo av alle får
Ros for sine vakre dikt
Det var ganske dumt på sikt

Bård han diktet videre:
Bamse, bøtte, dukke med
Dikt til hode. Og til sist:
Bård i bøtta, sint og trist

Slik beviste Bård for alle:
Kødd med meg, og du vil falle
For min makt, og eget grep
Jeg er dikter, djerv og slep

Kjetil, full av tomhet
Blottla her sin dumhet
Ligger nå som skammel ved
Poetens fot, og det var det

Dersom dette er ikke nok, er jeg villig til å ydmyke meg ytterligere dersom det må til for å blidgjøre Bård. La meg høre fra dere!

Angrende, Kjetil

Cellula Parietale (HCl) mandag 7. oktober 1996 kl. 21:42:40
Bli, Hvor er din stolthet? Hva får deg til å benekte ditt eget kjønn, din egen identitet? Hva er det ved menn som gjør at du så sterkt ønsker å være en? Er det for å smigre alle disse menn som skriver her, i et håp om å tekkes deres gunst? Er du en kamelon som skifter kjønn etter omgivelsene, som elegant sklir inn i et hvert miljø? Er det kanskje derfor du skriver dikt også - fordi du skjønte at slik var det man konverserte her? Men hvorfor skriver du da slik at ingen forstår? (med unntak av Jon Rune, men hva han forstod kan knapt kalles forstand). Bli - ikke vær redd: Vi aksepterer din sanne identitet, du trenger ikke late som du er mann, vi elsker deg uansett.
Jon Rune Karlsen GPGN (Psyjonka@psysun.psy.gu.se) mandag 7. oktober 1996 kl. 15:4:51
Kjäre Bli!

JA, JA, jeg ble mistenksom allerede i förste linje, der du skriver at du er en "..fantasi av en kvinne". Resten skjönte jeg egentlig ikke, men jeg bare holdt fast i utgangshypotesen min og lot det stå til. Og nå viser det seg altså at jeg hadde rett. Noen surmagede lesere vil kanskje hevde at det hjalp meg i tolkningen at kvinner generelt, og poetiske kvinner spesielt, historisk sett har gjort seg svärt lite gjeldene på denne hjemsiden, men det betrakter jeg mer som misunnelse og hat enn konstuktiv kritikk. Janteloven rett og slett; -du må ikke tro at du er noe bedre og sånt. Snakk om knall-debut som poetisk dybde-analytiker. Nå er det vel ikke lenge för jeg mökker til med egne metafor-dikt tenker jeg!!

Jon Rune gpgn
Bli lyzz (hjemmehosdeg) fredag 4. oktober 1996 kl. 13:32:49
Kjære Jon Rune,
Hvordan visste du det? Var det noe med måten jeg sa det på?

Bli lyzz

RAGNHILD ØIEN TOYOMASU. (toyomasu@online.no) fredag 4. oktober 1996 kl. 9:46:32
Undertegnede ser seg meget lei for å avbryte denne sides vakre høyprosa men et aldeles jordnært spørsmål. Faktisk et noget kjedelig et ! Vet en av Dere hvor mange brukere det er av Internett pr. i dag ? Fortrinnsvis i Norge. Hvem er disse ? Kjønn, alder, bosted, hva er en "bruker"? Hvor mye brukes nettet? Og i hovedsak hva brukes det til ? Er du oppegående og vet svar kan du kanskje maile meg !( Dette ble kjedelig...)
Jon Rune Karlsen (Psyjonka@psysun.psy.gu.se) Bilde torsdag 3. oktober 1996 kl. 16:37:27
Kjäre Bli!
Jeg er av den oppfatning at voksne oppplyste mennesker bör behärske kunsten å analysere metaforiske og tungt tilgjengelige dikt. Av denne grunn driver jeg for tiden og över meg i disiplinen. Dine hyppige diktninger på denne siden gir meg et ypperlig grunnlag for famlende övning blant gode venner og innenfor trygge rammer. Jeg tar i mot tilbakemeldinger og kritikk med takk. Jeg har forsökt meg på et dybde-studie av ditt siste dikt, og gjort fölgende konklusjon: "Du er altså en mann"? Er jeg inne på noe?

Kjäre Asuncion
Jeg forstår at du har en när relasjon til Bård, og jeg har med uro og dysterhet lest dine rapporter om den bitterhet og sjelelige ubalanse som min bror, Kjetils, surmagede misstenkeliggjöring av hans rederlighet og poetiske evner har slynget ham inn i. Jeg har löpende innformert Kjetil muntlig om situasjonens utvikling. Han har med dypt alvor lyttet til mine rapporter, og han har bedt meg om å formidle en beskjed fra ham på den gjestesiden. Du er kanskje vennlig å formidler budskapet videre til Bård?

Kjetils beskjed lyder:
Jeg har sölt kaffe i Mac´en og er derfor off-line. Det har kommet meg for öre at Bård er sår. Det er veldig trist. Jeg sender med dette vennlige og gode tanker til Bård.

Bli lyzz (hvemvardendama) torsdag 3. oktober 1996 kl. 16:3:48

Jeg er en fantasi av
en kvinne uten ben, uten
den takt som skal til for å
fiksere det vakre,eller
gi luften omkring en feminin linje. I
mitt liv er hver vegg en klemmende
kropp, hvert plagg en ubetalelig
mager kjønnslyst å bære. Det
er ikke smil, men vrengte ansikter som
mikser min sjel med medieoppløst
slankepulver og knuser hver
selvstendige sans i plakatenes
asfaltmorter.Og det er ikke
begjær jeg spyr av når frigjørerne byr meg
presse mitt omriss inn i
revolusjonens glansbilder. Jeg
folder mine fingerløse hansker for
kjødet.

Cellula Parietale (HCl) onsdag 2. oktober 1996 kl. 16:59:50
Ser man det, ser man det. Etter å ha stilt opp i et dikt av en slik grotesk karakter at hadde det vært filmatisert, ville det aldri sluppet gjennom sensuren til Ingeborg Moræus Hansen, trodde man denne reven skulle ha vett til å holde munn, men neida - her våger han seg frempå igjen, denne gangen under fullt navn til og med. Ja, ja Mikkel. - Tidligere snakket man pent om deg, hadde ordtak som "slu som en rev", lagde viser om dine meritter i hønsegården og gode historier om hvordan du stadig lurte bjørnen. Degenerasjonen har definitivt rammet deg også. Nå greier du ikke engang å følge en vanlig samtale. Du frykter å bli slått i hodet med fine ord. Ingen fare, slår vi deg i hodet, forstår du neppe at det er fine ord du blir slått med. Men for sikkerhets skyld kan du jo bjeffe litt i ny og ne.

Så til deg Bli: Selvsagt er jeg ikke spydig, bare sur. Sur på alle poeter som absolutt skal hylle alt mellom himmel og jord som vi andre bare finner klamt og ubehagelig. Når skal du begynne å beskrive verden slik den virkelig er, guffen og sleip, akkurat som den jorden du selv var inne på nylig. Mål den opp og grav deg ned!

Jon Rune Karlsen GPGN (Psyjonka@psysun.psy.gu.se) onsdag 2. oktober 1996 kl. 15:49:45
Kjäre Bli L!
Jeg bare önsker å si at jeg er en av dem som leser dine vakre, henförende dikt. Jeg svever blant ordene som en.. som en...fjär. Jeg har imidlertid, som tidligere antydet, svärt begrensede evner hva angår tokning av bilder og metaforer. Så du får tilgi meg at jeg er med å utgjöre den massen som nyter dine dikt uten å produsere slike reaksjoner og tilbakemeldinger som Sverre etterlyser. Og til slutt; -ikke at det har noe med saken å gjöre, nei, nei, nei, snarere tvert i mot; men er det virkelig sant at du er en kvinne, eller er du bare mann i kvinneklär?

Också er det dags att förtsetta min famöse dikt-serie. Sent men ....? Men först en liten innledning;

Noen navn er det svärt lett å finne rimord til; f.eks Rune-Lagune eller Aksel-saks vel etc. Men når det gjelder Lars Kristian er saken en ganske annen. I sin bok; "MED NAVN SOM RIMORD - En grunnleggende innföring for hobby-poeter og leilighetsdiktere" skriver lyrikkeren Arvid L.Hekken bl.a: "..., men når det gjelder enkelte komplekse navn som Hans-Karriball, Ole Rikhart og Lars Kristian, er det ikke mulig å finne hverken enkeltord eller ordkombinasjoner som rimer". Det fortelles også historier om at den kjente diktereen Henrik Hartmann en gang skal ha blitt observert ravende rundt i gatene, naken og drivende full, etter i lenger tid å ha forsökt å formidle sin hemmlige kjärlighet i et poetisk brev til sin tyske tremening; Lars Christian Vorpenmeier. I sine avsindige rus hylte den desperate Hartmann ut mot byens sovende innbyggere at "..å finne en ordkombinasjon som rimer på Lars Christian er like umulig som å jage en overvektig kamel gjennom et sammenpresset nålöye". Alt dette tatt i betraktning er det med stolthet at jeg nå presenterer et dikt med ikke mindre enn 2 (TO) ordkombinasjoner som rimer på Lars Kristian:

LARS KRISTIAN
Jeg lärte Lars Kristian;
"C`est mon bagage" sist han
reiste til Paris
med fly for halv pris
Men da han vel var framme
så skvatt han med det samme
for der traff han en mars-mann
og han var ganske trist han
Det var en mars-trist-mann
som mötte Lars Krisitan

Jon Rune gpgn
Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) onsdag 2. oktober 1996 kl. 8:26:49
Jeg føler jeg må sette ord på et par ting:
Aller først vil jeg slå fast at vi har fått stifte bekjentskap med nok en stor skribent i Auncion. Meget velformulert og underholdende. Men vi savner likevel Bård, som også var en god skribent, noe han ettertrykkelig beviste med sitt omdiskuterte dikt. Jeg håper derfor Kjetil vil be den indignerte mannen om forlatelse for sin tvil. Vi vil ha flere dikt i samme klasse.
Så var det diktene til Bli. Jeg leser dem. Ja jeg leser dem flere ganger. Men jeg finner liksom ikke på noe å skrive som svar. De står der så godt for seg selv. Tar opp stadig nye temaer. Nådeløst og vittig. Med konklusjon og metrum og hele greia. Ferdig med det liksom. Så fortsett å skrive, Bli. Jeg tror du blir lest og satt pris på.
Sverre

Bli lyzz (sommersomt) tirsdag 1. oktober 1996 kl. 14:52:8
Kjære Mikkel og Cellula,
Mikkel: Kan et ord være fint selv om du ikke forstår det ? Jeg tror det. Cellula: du er spydig du, er du ikke? Eller har du falt og slått deg?

Bli lyzz.

Mikkel (Rev@sn.no) tirsdag 1. oktober 1996 kl. 12:45:19
Er det noen Mennesker her? Da mener jeg mennesker som ikke prøver å slå hverandre i hodet med fine ord som vi rever ikke forstår. Man kan rent skremmes bort fra denne siden. Takk !



Hovedmeny / Gjestebok / september 1996