Mot slutten av august begynte også Vhoo å gå Geir litt på nervene, noe som fikk et tragisk utfall i september...
Som vanlig er de eldste innleggene nederst.

Vhoo Fjell (WC) lørdag 31. august 1996 kl. 14:11:23

KJÆRE GEIR!!!
I dag da jeg våknet, du må sikkert også ha følt det samme, følte jeg hvordan jeg var i ett med alt det skapte og skapende. Jeg hørte raindrops keep falling on my hus, jeg hørte fugler og fisk kvidre og skvaldre i havet, sammen med regndråpenes vakre sang i Universet, og jeg kjente meg glad glad glad. Jeg visste at i dag skjer det. I dag vil Geir og jeg forenes i en astral union, fra evighet og til evighet vil jeg nå sove i hans armkrok (metaforisk sett) og jeg vil varme meg i hans aura. I dag har du bestemt deg, Geir, for å ta meg opp som disippel i klanen Pro-test. I dag er vi to, og samtidig ett, og vi skal bli fler, og samtidig færre, inntil vi bli intet, og dermed alt. Jeg griper dine vakre ben, det ene er av bronse og har dansefot, det andre er av gull og har versefot, ta-ta-tam; ta-ta-tam, slik skal vi sveve gjennom cyberworld, du og jeg, per dans og per vers. Jeg vet at vi nå er fylt av den samme skapende og vakre energien, du og jeg, og jeg vet at også du har følt alle disse tingene, om enn kanskje i en litt mer ufullendt versjon (som sagt, det er vel knapt noen, uten meg, som har alle sine syv chanctrae åpne), men ikke vær blyg, bare si det nå: Ja det et er deg jeg vil ha, vil du bli med meg? Og mitt svar, før du har spurt, er: ja --det er deg jeg vil ha, ja jeg blir med deg.

Euforiske hilsner, Vhoo Fjell

Bård (stadigutfordreripoesiensverden) fredag 30. august 1996 kl. 22:2:15

Wow ja sai hva kunde forløpe her?? Jeg har lest gjennom kilovis med gamle innlegg og fant et datert 5. mai av redaktøren der det klart går frem at Jon Rune Karlsen og ikke GF er trendsetter når det gjelder poesi på disse gjestesidene. Jeg er derfor meget spent på hva den unge utpsykede spire i Gøteborg sier når han ser GFs uberettigede anektering av hans posisjon. Hermed er pennen kastet: Jon Rune, vis deg!

Bård (rytmebryterminimalist) fredag 30. august 1996 kl. 21:31:58

Hei Gei
din sei
fot ei
alltid rett
tro meg
tjo hei!

Hvis jeg forstår hr. Flikke (i dette dikt omtalt i kortform "Gei") rett, så finner han for lite rytme i mine dikt. Han ser ut til å ha glemt et av de mest virkningsfulle håndgrepene en dikter kan benytte seg av, nemlig brudd - det være seg i rim eller rytme. Et eksempel på et slikt brudd er for eksemplets skyld gjengitt i det ovenfor innsatte dikt (forfattet på rekordartede 47 sekunder). Det følger GFs totalitært vedtatte stringente regler for rim og rytme i Heikei diktene, i tillegg til å ha med viktige elementer som virveldyr som oppholder seg i vann (Desverre rimet virveldyret i dette tilfellet på kortformen av GFs fornavn, men sammenstillingen var nødvendig for å holde på den stringente verseFOTen...) I diktet ovenfor er rytmen og rimet brutt for å understreke ordene "alltid rett", altså et bevisst håndgrep - ganske elegant om jeg skal si det selv (og det gjør jeg).

Ukjent med Heikeis stadig mer minimalistiske rytme valgte jeg følgende variasjoner av grunnrytmer i mitt forrige dikt til Geir:

ta-ta-ta

og

tam-ta-tam

Disse ble så benyttet i ulike kombinasjoner i de ulike strofene, avbrutt av vers med flere slag med ujevne mellomrom. Hver enkelt av disse avbrytelsene var selvsagt grundig gjennomtenkt og inneholdt skjulte budskap til GF som han glatt har oversett. For ikke å sette ham i ytterligere forlegenhet skal jeg la være å røpe disse skjulte budskapene her.

Ellers registrer jeg at Victor har foretatt en ytterligere minimalisering av Heikei diktene kalt "hike". Jeg ser umiddelbart videre potensialer i denne retning og kommer med følgende forslag kalt "hi":

hi
vi
wi
i
gi
fi
ki
di
si
vi
fi
di
i?

O inspirasjon! Jeg ser nye minimalistiske muligheter, denne gangen kalt "":

Følgende dikt tilegnes Victor:

Ærbødigst Bård!

GF (Massevis) fredag 30. august 1996 kl. 16:58:39

Oi, jeg glemte Bård.
Bård, dette kan du ikke. Det er alt som er å si. Men, er det i det hele tatt noe å kunne ?

Hvem kan
can-can
med mann
når han..
Oppsann!

Bård, dette går ikke, dette med dansing. Altså (se over),

Hør Bård,
dikt får
ei lår,
dikt får
FOT, Bård.

Bærødigst, Geir.

Geir (Musefot) fredag 30. august 1996 kl. 16:44:6

Forsonlig innstilt, ikke ironisk, slik som Watch til stadighet mener å kunne spore.

Yes, Kei
Okey,
don't say
no Kei.
DJ.

Legg merke til stavelsene, mine herrer. Ingen diktning uten konsekvent rytme.(Kan dere i det hele tatt danse?). Tam-ta-tam-ta-tam-ta-tam-ta. Altså:

V. Watch
with scotch
and swatch
in Dodge
-hodgepodge.

Ærbødigst uvitende om eventuelle bivirkninger, Geir.

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) fredag 30. august 1996 kl. 12:7:2

Og en ting til, Bård...
Jeg registrerte at du ga min kone en langstilket ringblomst (Calendula officinalis) av plast. Men jeg kommenterte det ikke her i gjesteboka. Jeg så for meg at hvis jeg gjorde for mye nummer ut av det, ville alskens femmede menn begynne å gi min kone masse plastblomster, plastfisker og alskens andre plastartikler. Og hvem vil vel risikere slikt? Men siden du insisterer: Takk for den fine plastblomsten du rappa til kona mi.
Sverre

Victor Watch (obs) torsdag 29. august 1996 kl. 23:11:56

Ny form: "hike". Minimalistisk!!!

Kei
grei
jeg
lei
meg
Hei!

Mvh VW.

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) torsdag 29. august 1996 kl. 22:34:42

Hei, Bård

Jeg er i godlage i dag, og har bestemt meg for å følge ditt forslag, som er velbegrunnet og fornuftig. Prinsipielt forventer jeg selvsagt av alle at de leser også eldre utgaver av gjesteboka jevnlig - selv gjør jeg det to ganger daglig...

I tillegg til å følge ditt forslag vil jeg med dette innstendig oppfordre alle til å lese innlegget ditt, da debatten du forsøkte å dra igang ganske riktig aldri tok av, muligens på grunn av det du nevner. Alt dette til tross for den trusselen mot slutten av innlegget, som redaksjonen av ren godhet bestemte seg for å ignorere på grunn av den konstruktive tonen i resten av forslaget ditt. Jeg kommenterer den derfor ikke, men antyder bare forsiktig:
"Ingen bøller med Procontras gjestebok og smiler etterpå..." (Gammelt web-ord.)
Sverre, redaktør

Kei (keitoy@oslonett.no) torsdag 29. august 1996 kl. 22:26:5

Kjære doktor V,
jeg kaster meg på heikei bølgen med følgende bidrag:

en doktor
med traktor
og motor
ga passord
i elevator

...havets doktor leger ulker alle halker.

Bård (Småfrustrertmenkonstruktivforslagsgiver) torsdag 29. august 1996 kl. 18:27:3

Hr redaktør!

Jeg har registrert at denne gjesteboken av plasshensyn er inndelt i grupper av to og to måneder. Dette er sikkert fornuftig, men tidspunktet tidligere innlegg overføres på er etter min mening lite fornuftig. For tiden er det nemlig slik at i det øyeblikket tomånedersperioden er omme overføres alle innlegg, også kun dager gamle, fra "nyeste" til "gamle" innlegg. Dette hendte for eksempel med et av undertegnedes innlegg fra 25. juli som jeg derfor mistenker at svært få har lest (hvis noen mot formodning har det er jeg svært overrasket over at de i innlegget omtalte skriveføre menn ikke har latt seg provosere av innlegget, eller i det minste gitt et lite svar... sukk). For å unngå at gode innlegg ikke blir lest har jeg derfor følgende forslag:

La "nyeste" inneholde opptil 3 måneder og når 3 måneder er gått kan man kutte vekk de to eldste og fremdeles beholde den nyeste slik at ingen innlegg blir liggende mindre enn en måned på "nyeste".

Dette er mitt ydmyke forslag. La det være opp til redaktøren å ta det til følge.

Hvis forslaget ikke tas til følge (eller problemet fjernes på annen måte) ser undertegnede det som sin tunge plikt å sende advarsler til denne siden i store typer i passe tid før overføringstidspunktet om at det ikke er noen vits å skrive innlegg før overføringsdatoen siden ingen rekker å lese dem før de blir overført likevel

Bård (transgalaktiskstuntpoet) torsdag 29. august 1996 kl. 18:3:41

Heiheiigjenallesammen!

På min reise mellom stjernene kom jeg til å subbe innom denne gjesteboken og lese Sverre og andre jordiske sine spekulative innlegg. Jeg forstår jo godt Sverres undring over at han under vårt forrige møte i mer materiell form på IKEA ikke så meg bærende på en fisk. Dette har jeg som kjent for vane når jeg foretar mine vandringer på denne blå planet. Årsaken til dette er selvsagt at Geir har stjålet fisken min for å putte den inn i noen uforståelige dikt som visstnok skal være hilsener og som kalles Heidu eller noe slikt.

Jeg må likevel minne Sverre om at jeg hadde funnet en erstatning for fisken, nemlig en langstilket artifisiell plastblomst i ekte hypercyberpostmodernistisk ånd. Dette for å gli naturlig inn blant alle de andre kundene på IKEA. Dette må ha vært vellykket siden
1. Sverre omtaler meg som en alminnelig IKEA kunde
2. Han ikke la merke til blomsten enda jeg overførte den til hans kone ved slutten av møtet.

Ellers registerer jeg også oppreisningen og oppføringen på heder og ære siden og takker for disse

Til slutt vil jeg gjerne få overbringe Geir et dikt

Hei din sei
Vær så grei
fortell nå meg
hvordan jeg
kan som deg

...En torpedo fyres av fra ubåten og beveger seg mot...

dikte dikt
flott og frikt
med rim og slikt
uten plikt
og uten svikt

...samuraien som sitter på en oppblåsbar tunfisk...

til japansk folk
som trenger dolk
i hvertfall tolk
når de i holk
danser polk

...i akerselva og spiller på...

med vise menn
uten venn
i blant så pen
i blant så gren
i blant så sen

...et gresstrå som snart ryker og...

Victor Watch (obs) torsdag 29. august 1996 kl. 17:12:23

Til Sverre,
Her kaster Kei en hanske, det vil si, en forsøksvis hanske, han forsøker å hive den i fjeset til Geir, men så snapper du den opp, du din lille smettmeis -- og minner Kei på at han ikke burde bli fornærmet over Geirs påhitt. Men -- Kei ER jo fornærmet, og han tenker seg også at hans landsmenn ville bli det (jeg synes forresten at Keis professorvenn Hideomi Ohtsiubo virket en smule tørr, ettersom han ikke har noen forkningsiteresser; ikke deltar i noen aktiviteter, og ikke dyrker nooen hobbier, etter det jeg kunne lese av hans www-side. Slikke trøtte typer kan vel lett la seg fornærme over ubetydeligheter, vil jeg tro). I alle fall -- jeg ser for meg en rik og opplysende debatt mellom Kei og Geir, jeg tenker meg at Kei vil bli stadig mer fornærmet, og påberope seg støtte av stadig flere landsmenn, mens Geir vil bli stadig mer selvhenført retorisk og drepende ironisk. Slik kjemper halvgudene i cyberworld, Drager mot Trollmenn, mark mot menn, dannede familiefedre løper om kapp med biller og kakerlakker, horer, halliker, halvtomsinger -- alle er vi en stor og gal famile, her er vi alle like, for vi er bare ord, vi skaper oss selv, men vi er også mer ulike her enn noe annet sted, for ordene står der nakne, de er alt våre tanker er, de forreder oss og avslører oss. Vel, dette er dype og sannne og viktige ting, men jeg vil ikke gi dere alt for meget på en gang, så jeg setter strek der.
Ærbødigst, Victor Watch.

Geir (Missepost) torsdag 29. august 1996 kl. 16:55:6

Hva nå da?
Nei å nei
kjære Kei,
ble du lei
dette deg
nå som jeg
brysket meg?

..Undersjøaktig svømmedyr med pinnsvinhud og harpun beveger vannflaten dystert...

Ikke vær
altfor sær,
hver især
står deg nær
her og der.

..Magnetfelt som sorterer sorte får og glass under føttene på verdensfakiren brenner det sjøtunger..

Hei foton!
stjernespon..
million!
Unison
vandrer Jon
hjem fra Mo'n.

Natt og stummende varme som brer et strøk solsmør på den glodhete platen, bare for å frelse....

Tja, jeg har ennå ikke laget en verselære for Heikei diktningen. Men det formale er mer vesentlig enn det innholdsmessige, kjære Sverre. Sjødyr er ingen forutsetning, men det skal handle om hilsner. Slik som Mornreiten eller Sverrehei. I den anledning:

Munter gutt
jevnt og trutt
spiller lutt
uten slutt
absolutt!

...I varmens verden er vi alle som gutter av glass, støpt i din edle høyde, vernet av ditt utrettelige smil, fylt av sødme og lengsel, fordi du programmerer

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) torsdag 29. august 1996 kl. 16:26:6

Til tross for at jeg ikke er spurt, vil jeg kommentere Keis siste innlegg:
Jeg aner ikke om navnet "Heikei" er valgt fordi det ligner på "Haiku", "Hei Kei" eller begge deler. Tusenvis av andre mulige forklaringer kan vi også tydelig skimte, og flere millioner av disse igjen har nok etter Vhoos mening med stjerner og planeter å gjøre. Bare Geir vet svaret, og han kan si det hvis han vil...

Det som derimot ligger meg på hjertet, er at dersom Geir ofret Kei en tanke da han startet det som senere kanskje vil omtales som "Den internasjonale Heikei-bølgen som startet på 90-tallet, og som nå er større enn Elvis-feberen" er da det slett ingen fornærmelse. Det er en komplimang, er det!
Jeg mener - dersom noen begynte å dikte Hallosverre-dikt, eller Mornreiten-viser ville jeg jo bli overlykkelig. Og Kei har jo ekstra god grunn til å være stolt: Han har vært selve galionsfiguren for Haiku i Norge, noe som har gagnet hans norske landsmenn og såvel som de Japanske. Hvilket bedre ettermæle kan en slik høykulturell Pseudo-japaner få enn en beslektet diktform oppkalt etter seg - bli gudfar for en hel kultur som lever og utvikler seg, skaper håp og forståelse ? Tenk, Kei, å kunne reise til søkkrike Heikei-klubber verden over, der tusenvis av medlemmer tar bølgen bare de ser deg, og rytmisk roper "Hei Kei Hei Kei mere mere Hei Kei" i dagevis etter at du har dratt igjen, mens de vifter med Keitoyene sine. (Keitoyer har jeg sett for meg at er små hodeplagg som ligner på en slags bløte tastaturer i gult og hvitt...)
Nei kom ikke her og bli fornærmet over det gitt. Den får du dra lenger ut i risåkern med...

Sverre

PS. Hvorfor har du skrevet "De siste dagers" i kursiv sånn helt uten videre? Prøver du å dra igang en religionsdebatt om De Siste Dagers Hellige (Mormonerne)? Det har ingen noe i mot at du gjør, men dersom det skal bli noe fart over det, tror jeg problemstillingen må gå litt klarere fram...

Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) torsdag 29. august 1996 kl. 13:46:55

Kjære Thomas (ad ditt innlegg 23 august 1996),
Hvilken penn, hvilket eksistensielle klarsyn, hvilken nådeløse selvransakelse. Hvilken generøsitet, hvilken djervhet, hvilken Mann! Hvilket hva, Hvilket hvornår, hvilket hvorhen. Vi går merket videre gjennom cyberworld, vi er løftet, vi blir aldri de vi før var -- Vi også ser ting klarere nå, vi ser deg, og vi ser oss selv, i deg. Vi ser vår tarvelighet, og samtidig vår storhet, og vår vakkerhet.
Takk! Kjetil

Kei (keitoy@oslonett.no) torsdag 29. august 1996 kl. 9:13:43

Kjære debatanter,

under gjennemgåelse av de siste dagers innlegg, la jeg merke til en aldri så liten merksnodighet. Verdens yngste diktform, de efterhvert så berømte Heikei-diktene, har i grunnen et meget pussig navn. Det slo meg at Heikei lett kan deles opp i to ord: Hei og Kei , og dermed lyde gjenkjennelig som en hilsning til Kei, som igjen er navnet på undertegnede.

Jeg velger å oppfatte det som en tilfeldighet, og avventer Geirs bekreftelse.

Dersom mine mistanker var begrunnede, ville det hele virke meget fornærmende på min person, min familie og på mine landsmenn.

Vhoo Fjell (WC) onsdag 28. august 1996 kl. 18:32:53

wwwooohh!!!! Igjen har jeg fungert som et medium. Jeg har nemlig sittet og meditert over hvordan jeg kan tilfredstille både Geir, Nitter, samt Sverre's ønsker på en gang. Og så skjedde det: jeg kom i sam-oscilasjon med stjernene; jeg fikk inn meldingene via landlig språk-filter; og detta vakre barnet av stjerner, det kom i Heikei-form. Samtidig gav stjernene i hvert fall et midlertidig svar på Sverres spørsmål om hav-dyr må være med i diktet -- vi kan føle oss trygge på at kaldblodige hvirveldyr, hva enten de virvler i tangens glans eller kryper eller kravler i støv eller sand, eller løper opp en kaktus eller palme, eller hva vet jeg, eller stjernene, holder i lange baner. Her er hva de fortalte:

Høyr du Geir
Ormereir
&
Tullegreir
Om seg breir
Vil du meir?

Ja, Geir -- det var vel mer av den sorten, får man si. Nå nedsetter du vel en kommite slik at jeg snarest kan taes opp i Pro-test. Men så sier du at jeg må avsløre min egentlige identitet, under henvisning til at du er en bandar, og tåler å se Fantomets ansikt. OK -- da skal du få vite det:

Jeg, Vhoo
Er sønn av stjerner
Datter av Ghaia
Alt og intet
Kraft og vibrasjon
Jeg sier kun det man ber meg si
Jeg er en stemme
Ikke i verden
Men i web wide world
Mitt ansikt --
Et foton
Passerer ditt sinn
Ser ingenting
Er borte
Når du griper det

Himmelsk hilsen, Vhoo Fjell

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) tirsdag 27. august 1996 kl. 23:31:8

Hei, Geir!
Der sparte du meg for mye tenking gitt! Jeg har nemlig lest litt om Haiku i det siste, og så at dine dikt ikke var helt Haiku-aktige. Men hvordan skulle jeg greie å si det, uten å virke som jeg trodde jeg visste bedre enn deg noe som hadde med diktning å gjøre? For det ville jeg jo ikke risikere!!!
Men så løste du det selv. Og nå er altså den meget hyggelige verseformen Heikei et faktum. Jeg skal begynne å smugdikte mine egne Heikei-dikt umiddelbart, men må bare først sjekke at jeg har forstått prinsippene. Kan Heikei oppsummeres slik:

• Fem linjer
• Samme rimelyd på slutten av samtlige linjer
• Tre stavelser i hver linje
• Skal helst handle om dyr som svømmer i havet
• Kan med fordel innledes av noen linjer fri prosa som beskriver scenen/stemningen

Det er særlig det nest siste punktet jeg er opptatt av: Blir det for begrenset? Kan det økes til dyr generelt for eksempel?
På forhånd takk!
Sverre

Geir (Dadaismen) tirsdag 27. august 1996 kl. 16:17:46

Hallo,
ved nærmere ettertanke er det klart for meg at mine såkalte "Haiku-dikt" ikke tilfredsstiller genrens klare formkrav. Jeg vil derfor omdøpe mine dikt til en type vers som med denne lanseringen er blitt en undergenre til Haiku diktiningen og som særlig praktiseres av medlemmer av Pro-test. Denne verseformen heter "Heikei-diktning", og brukes for en stor del som et slags kulturelt springbrett inn i internetts mangslungne verden. Jeg oppfordrer andre til å kaste seg på "Heikei-bølgen" (dette kan forøvrig også ses på som en "nynorskifisering" av den japanske varianten, jmf. tidligere innlegg) og komme med sine utkast. Jeg minner om at denne type vers gjerne brukes til hilsninger og korte tverr-kulturelle meldinger, som gjerne peker på den lille forskjellen. Den ja.

Geir

Håvard Bell (HBell@stud.ntnu.no) mandag 26. august 1996 kl. 23:1:27

Ej kjem ikkje frå Sunmøre, ej ska' gjære Japaner av mej, men ej et ikkje kræde (fisk)!

Årre starlande det ko' gale det e'!

Trass i alt, ej he det bra, me' mej sjølv, so lengje ej e' ein plass med kjende.

Fær vel.

Geir (Komåpussebissetann) mandag 26. august 1996 kl. 16:27:15

Redaktøren og alle de andre.

Mangfoldige utfordringer. Man bruke internett som et speilbilde for sitt ego, det er det nye nå. Det man eventuelt måtte produsere av egeninteresse skal sporen streks iverksettes i sympati, fra andre. slik er vår tid, akk. Nynorsk er en del av dette skrekkelige bildet.

Motivert av de mange japanere som var på skalldyrsfestival i Oslo har jeg istedet blitt inspirert til et kort lite Haiku til vår venn Kei. Jeg vil gjerne advare mot å overdrive verdien av norsk fisk. Som kjent ville løsarbeidere i nordnorge ha kontrakt hvor de ble lovet at laks ikke skulle serveres mer enn tre ganger i uken. Smak er relativ, mine herrer. Nå til litt Haiku.

Kjære Kei.
Hei på deg.
Torsk og sei
blir du lei
i en fei.
Tror du meg?

"Scene: Epletreets mandarinrislende sølvblader - en japansk danser i kvedeskyggens samurai-lanse. To tekopper og en sjalusi fra Kløfta..."

Selv en laks
kan med flaks
ganske straks
med en saks
bli til snacks.

"Scene: kløfta-samuraien står opp av soveposen, som Jihosho-sommerfuglen ut av sin puppe en gyllen kveld under Kashimoto-fjellet. Vi viser vei til Asia, som gule skygger med skjeve ben stirrer inn i et par øyne...

Uten hval
jammerdal
sushi-sal
Tasj-mahal
stor... banal.

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) mandag 26. august 1996 kl. 8:53:46

Kjære Kei!
Jeg tar til etteretning at du vil ha deg frabedt å bli kalt riksmålsjapaner, og lover at det ikke skal gjenta seg på mitt tastatur. Jeg skal heller forsøke å tenke ut andre kallenavn til deg.
Sverre

Kei (keitoy@oslonett.no) mandag 26. august 1996 kl. 8:34:27

Nu har jeg akkuratt oppdaget nynorsk på skjermen min, og har vasket PC'n med sepe...

Sverre, denne innledningen ble skrevet under sterk påvirkning fra deg. Jeg ønsker ikke å bli kalt riksmålsjapaner, eftersom jeg kún ordlegger meg på norsk bokmål. Min advokat har mottatt en kopi av dette innlegget.

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) lørdag 24. august 1996 kl. 23:38:35

Til thomas sevenius
Husk at for alle kriser gjelder følgende: Kommer du deg igjennom, kommer du styrket ut. Det har ihvertfall jeg lært...
Du skal se at ut av asken etter limerickforfatteren, stiger en sensasjonell romanforfatter, en Prosadikter av verdensformat med sjeldent politisk klarsyn, eller en underfundig liten haiku-dikter.
Sverre, redaktør som tar kriser alvorlig - selv dikterkriser

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) lørdag 24. august 1996 kl. 23:12:31

Sensasjonelle meldinger:

1: Bård Austnes eksisterer i virkeligheten. Jeg har egenhendig møtt ham på Ikea. Han gikk omkring som en hvilken som helst Ikea-kunde. Det som imidlertid forundret meg, var at han ikke holdt en diger fisk, slik jeg alltid har trodd, etter å ha sett bilde av ham på hjemmesiden hans...

2: Bård Austnes har nå overført midler til Procontras legatkonto, slik han lovte i sitt innlegg 15. april. Til tross for sen saksgang, vil Procontras legatkomitte og Proconnects redaksjon gi honnør til Baard for at han klarte det til slutt, og samtidig uttale følgende vedrørende tidligere omtaler av saken:
"Alle formuleringer som måtte trekke Bård Austnes' troverdighet, integritet, økonomi eller administrative evner i tvil skal fra dags dato erklæres døde og maktesløse, med virkning til eventuell annen beskjed blir gitt."
Bårds er ført opp på Procontras side for Heder & Ære som den første av bidragsyterne til legatet fra cyberspace. Vi håper og tror at han snart vil få selskap av mange andre.

Sverre, på vegne av redaksjonen, legatkomiteen og seg selv. (I omvendt rekkefølge.)

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) lørdag 24. august 1996 kl. 21:45:13

Hei igjen! I kveld er jeg på hugget. (Simultanoversetting: I kveld er eg på hogget.) Nå er det en melding til Geir, og jeg gjør den kort, så budskapet kommer tydelig fram:

Velkommen hjem fra ferie, Geir! Vi har savnet ditt hvasse tastatur.

Du (og Pro-test) er jo forøvrig tilbake med full kraft, bortsett fra at du bruker litt lengre tid på å formulere deg enn før. Men med litt trening kommer det tilbake. Husk borte er bra, men gode gamle cyberspace er best.
Snart er vel også Pysunge Jon Rune tilbake på Gussen sin. Det er heller ikke å forakte.
Sverre, redaktør med omsorg for flokken

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) lørdag 24. august 1996 kl. 21:19:11

Høyr! Høyr!
Eg har mykje på hjarta i dag, og byrjar med det siste fyrst. Vår nye ven Nitter, set fingeren på eit aktuelt spørsmål som treng eit svar straks. Eg har sjølv tjukke slekta mi på nordvestlandet, og er såleis oppteken av språk-saka. Som liten gutt med fast bustad i Oslo, men med foreldre (og dermed språklærarar) som begge snakka kav nordmøring, opplevde eg brått ein dag at ei av jentene i gata spurde mor si: "Mor! Kvifor snakkar Sverre berre engelsk?" (De forstår sikkert at ho sa det på bokmål, og at hermeteikna dermed berre betyr at dette var innhaldet i det ho sa, ikkje den grannsame sanninga.) Eg måtte altså tåle forfølging for språket mitt, og fekk djupe sår - sår som ikkje vart legte før eg busette meg blant frendane på Møre eit heilt år, for å gå på folkehøgskule der oppe.
Eg hadde for vane å gjera det framifrå i nynorsk sidemål etter dette. Rett nok er sidemål eit lite fag, og dette er lenge sida, men fortfarande er eg meir enn viljug til varsomt å trø i Aasens fotefar. (I motsetnad til ein eg gjekk på skule med i si tid, som i ramme alvor skreiv "Eg hadde fått meg nykkje skokkj" i ein sidemålseksamen.
Eg trur som Nitter at denne sida vil ha godt av eit tilfang av lyrikk og aktuelt stoff i nynorsk språkdrakt. Og framfor alt ein debatt om sidemålet. (Der eg vil tru riksmålsjapaneren Kei vil ha sitt å seie. Truleg vil innlegget hans byrja med "Nu har jeg akkuarat oppdaget nynorsk på skjermen min, og har vasket hele PCen med sepe..."
Eg vil eg gjera mitt i denne saka, mellom anna slik som no ved å svara Nitter på hans eige skrivemål. Men eg vil gjera meir: Eg vil med dette oppmode alle våre skribentar, ikkje minst Nitter, til å kasta seg frampå og laga nynorske rim. Kven blir fyrst? Kven blir best? Er Benglas betre i nynorsk enn i bokmål kanskje? Eller finns det sidemålsvibrasjonar i kosmos som Vhoo kan ta inn?
Eg er straks attende med fleire innlegg!

Sverre, redaktør med sans for breidd.

P. S. Er Nitter eit mellomnamn som berre nynorskfolk kan ha? Har det ei djup meining?

Nitter (per.bondevik@byggforsk.no) fredag 23. august 1996 kl. 16:49:1

Vyrde redaktør ! Det er med stor undring og med den djupaste age eg no tek steget og
dristar meg til å setja mine fyrste fotefar i nærleiken av Føreimot si
interessesfære. Av botnlaus ovundring over det intellektuelle vidd som inntil
frå tid til annan har vore tilstadeverande i dette forum, skal eg vera stutt, og
halda meg til det som ligg meg mest på hjarta.

For det fyrste vil eg stilla meg heilhjarta bak all hyllest, undring og fagnad som
har vorte redaktøren og denne sin næraste familie til del. Prestasjonen kan vanskeleg
skildrast med ord.

Det andre emnnet eg ikkje lenger kan brenna inne med er nærare knytt til dei tidvis
opphøgde lyriske og poetiske stundene eg har hatt her. Trass i mykje eksaltert vidd
er det lell noko som manglar. Og kva er det ? Jau, som velutdanna og høgintelektuelle
lesarar har du vel allereie fatta essensen her. Sjølv om det visstnok ikkje bør gjerast
(jamfør m.a. eldre norske ordtak) vil eg tillata meg å kasta i det minste ein liten stein
her frå glasshuset mitt. Saknet av det nynorske målføret vart no for stort til at eg kunne
bera det meir. Lat dette vera ei oppmoding no før helga står for døra. Du som er svanger med
eit lite lyrisk frø, tru om ikkje Aasen- normi er eit godt utganspunkt for at me her i dette fora
kan oppleva nye opphøgde stunder ?

I undring, age og avventande fagnad

Nitter

Geir (Akkameg) fredag 23. august 1996 kl. 16:11:35

Ha en fortsatt god dag, Thomas.

thomas sevenius nilsen (forum@sn.no) fredag 23. august 1996 kl. 14:10:3

God eftermiddag. Da jeg en gang lovet et nytt limerick allerde neste uke, dvs. noen uker siden, må jeg medgi at jeg løy. Så har desverre ikke skjedd. Jeg har faktisk mistet helt fascinationen for Limericks i sin helhet. Noe jeg synes er litt trist da jeg anså meg selv for å være meget talentfull innen genren. Men alle diktere opplever kriser og annet sørgelig i sine liv. når jeg nå sammenligner min egen krise med den såkalte "dikterkrisen" er ikke det kun av forfengelighet. Men også av avskyelighet. Likeså avskylig som mitt frafall fra Limerick genren er diktere generelt - og især deres patetiske kriser og annet surr de stadig glemmer og unnlate offentligheten for. Det er jo også mulig at noen tar denne kreative krise med stor glede. Til dem kan jeg kun si at det er for meg uforståelig. Når min krise er avskyelig er det simpelthen fordi det er avskylig at mennesker mister sine krefter, eller sløser dem bort på annet tant og fjas som i mitt tilfelle. Det er også avskyelig fordi jeg bryr andre med dette overhode. Men desverre, annet kan jeg ikke gjøre siden jeg er dikter og må meddel alle min tvil og desperasjon. Det er selve dikterens kall å plage andre med eksistensiell angst og generell syting over livets uutholdelighet. Siden jeg nå har plaget dere, min eventuelle lesere, må nok konklusjonen bli at jeg selv er en slik patetisk dikter. Og det kan jeg ikke fordra!!! Jeg lover at neste kan jeg er innom dette så eminente forum skal jeg ha renset meg for all dikterisk svermeri. En ting er at jeg ikke lenger kan skrive gode Limericks, hvilket er trist. Men sorgen glir over i det patetisk uutholdelige når jeg klager over ikke lenger å kunne gjøre det. Beklager. Hilsen - Den Fra Diktertronen Nedstyrtete.

Geir (Sendmeghjem) fredag 23. august 1996 kl. 14:2:38

Kjære Vhoo, og alle,
Flick is back. Det er alt som er å si om den saken. Om andre saker er det desto mer å si. Blant annet Vhoos nydelige dikt til Fride. Mer av den sorten og jeg vil nedsette en kommisjon for å se på muligheten til å ta Vhoo opp i Pro-test, under forutsetning av at han avsører sin egentlige identitet, naturligvis. Vi bandarer i internettjungelen tåler som kjent å se Fantomets ansikt.

Det er vårt privilegium og vår ære å slutte oss til rekken av gratulanter. Sverre, du må da være sprekkende stolt ! Tenk å ha såpass kontroll på cellene at du klarer å få en datter som nummer to, uten å måtte ta veien om femten små pjokker! Imponerende, nesten verd et dikt, om det ikke hadde vært for..

Dette innlegget har nå tatt 15minutter.Det er da alt for mye!

Pass.

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) mandag 12. august 1996 kl. 1:16:12

Hei!
Først til Ragnhild: Velkommen blant oss. Her vil vi gjerne ha rødmussede tanter som liker gult. Ellers er det vel med rødmussethet som med alder - man stiller ikke så mange spørsmål om det (slik Kjetil gjør). Nei, man sier at pøh du er da ikke rødmusset, og henger seg heller opp i ordet blond, og sier noe hyggelig om intelligente blondiner. Ikke sant?

Så var det til Kjetil, når det gjelder navn på innskriverne:
Her i gjesteboka er det fullt lovlig å være anonym. Virkelige navn, pseudonymer og forkortelser er greit alt sammen. Vi ønsker selvsagt flest mulig innlegg med forrfatternes virkelige navn, men flere av pseudo-figurene som har besøkt denne siden har vært svært positive bekjentskaper.
Det eneste vi ikke aksepterer når det gjelder navn, er å bruke andre eksisterende personers navn som sitt eget pseudonym. Dersom det for eksempel viste seg at denne meldingen var skrevet av Kjetil i mitt navn, ville den blitt fjernet uansett innhold.
Sverre

Victor Watch (obs) torsdag 8. august 1996 kl. 14:8:31

Kjære fortapte sønn,
Vel parert, og vel stukket. Jeg vill ikke forfølge diskusjonen substansielt, ettersom den fortapte sønn er en så vidt vass samtalepartner at både doble og tredoble bunner av ironi, enten de er anvendte eller påviste, straks blir avslørt som det de er: feige skalkesjul. Den fortapte sønn har jo også et godt grep om mediet, og redefinerer hendelsen til bananskall-induserte fall, og siden det tilsynelatende selvfølgelig er sant, blir man jo stående igjen som en tåpe (la meg i parantes spørre: hvor lander man etter et fall gjennom cyberworld?). Dessuten: meta-tafsing er knapt bedre enn primær-tafsing, snarere tvert imot. Så nok, mer enn nok om dette, dersom det står på meg. La oss likevell fortsette dialogen, kjære sønn? Først: hvorfor gir du meg så mange navn? Er det slik at også kjær far har mange navn? Videre: Det gledet meg meget at du har hatt en hyggelig koie-tur. Kan vi vente oss et resume på din hjemmeside? Bilder? Eller: var dette kjedelige temaer? Kanskje du har noe du gjerne vil diskutere?
Hengivent, Victor Watch

Den Fortapte Sønn (havarbre@james.stud.unit.no) torsdag 8. august 1996 kl. 12:43:1

Kan du fatte og begripe hvor de unge tar sin humor fra?
Viser til den hengivne Victor Watch' innlegg i gjesteboken den 19. juli 1996, der han komenterer undertegnedes kyberverden og spesielt hans "liksom tullete" kontaktannonse. Han som gir seg selv hen lurer på hva de unge menn og kvinner ser av vittighet, i at en eventuell kjæreste kan få sitt nakenbilde publisert på en viss hjemmeside. Den hengivne og undrende natur spør seg også om andre enn unge og litt tafsete menn synes dette er mrsmt. Men hr. Viktor Klokkes antagelser er nok her en smule feilaktige. Siden er jo først og fremst besøkt av eldre litt "tafsete" menn som bet på agnet om nakenbilder av litt ungt lammelår - hvor skulle de vel ellers ha anledning til å beskue slikt? I den grad humor kan forklares, er det vel akkurat i usannsynligheten for et svar ett av poengene ligger. Men uansett mr. Victory Ur kan vel sies å ha sklidd på ett av ironiens bananskall med sitt innlegg, og hans forsøk på helgardering ved å innrømme meg flerfoldige bunner av ironi og selv påberope seg ironiløst innlegg, bør ikke i noens øyne dempe fallet. Det jeg prøver å anntyde er selvfølgelig at hr. Watch It selv er en "tafsete" gammel gris, som i frustrasjonen over ikke å visuelt få nyte sitt lovede lammelår, skriver et "liksom-ironisk" (eller var det "liksom-ikke-ironisk"?) gjestebokinnlegg.
p.s. På grunn av blandt annet en intim koietur med et kvinnemenneske kom dette svaret litt sent, og av samme grunn vil muligens min kontaktannonse bortfalle eller radikalt endres.
Dessuten kan det nevnes at jeg faktisk har fått ett svarbrev på den, men det var fra en venninne som sikkert syntes synd på meg.

Kjetil Karlsen (kjetil.karlsen@ioks.uio.no) torsdag 8. august 1996 kl. 10:43:21

Heisann. Hyggelig å se at Ragnild har vært innom. Hyggelig å høre fra deg Ragnhild. Hvorfor har du blitt så rødmusset, da Ragnhild? Har du ikke brukt sol-faktor, eller er det portvinen? Til Vhoo: Geir er etter det jeg vet på ferie, og kommer hjem om et par uker. Ellers syns jeg det er litt mange rare navn, samt forkortelser, på de som skriver her i gjesteboka. Hvorfor kan man ikke skrive under fullt navn? Hva syns redaktøren? Kjetil

Vhoo Fjell (WC) torsdag 8. august 1996 kl. 10:30:46

Guri musen -- nå er det bare vanvittig mye spennede, og vakre også, ting på gang på denne siden. Ta for eksempel den første bokstaven fra hvert avsnitt fra innleggene den siste måneden. Skriv hver bokstav på et kort, legg kortene utover et vakkert bord, og len deg tilbake med et mantra eller en kopp camille-te. Når du er rede og i ballanse med verden, len deg tilbake over det vakre bordet. Jeg regner med at du da vil si, som meg: wooowWWWW! Men dette er jo også litt personlig, så jeg lar det bli med dette. Kraften er jo ikke like sterk i oss alle -- ikke ennå! Vel, nok om det. En annen ting er at vi nærmer oss besøkende nr. 1000 til Proconnects gjesteside. Før feiringen setter i gang, vil jeg bare si noe som skulle være stjerneklart for alle følsomme mennesker: 997 er både et vakrere og viktigere tall. Man trenger ikke akkurat være shaman for å forstå hvorfor... Vel, nok om det. En annen ting er at formannen i Protest, Mister Flikk, ikke har skrevet noe på flere uker. Det er ikke så lett for meg å komme i perfekt harmoni med Ghaia, biller, etc. når jeg ikke helt vet HVEM JEG SELV ER! Er jeg i Protest, eller er jeg det ikke? Har Flikk reist? Ut i verden eller inn i seg selv. Er det noen som vet noe? Vel, nok om det. Astral-hei! Vhoo Fjell

Phyllis Glass (obs) torsdag 8. august 1996 kl. 10:11:51

Til Hr. Reiten, ad spørsmål (24.07 / 06.08 1996)
Hr. Watch avstår prinsipielt fra å kommentere insinuerende frekkheter og løse påstander. Som hans forretningsfører kan jeg imidlertid, utfra en gransking av grunnlagsmaterialet, samt mitt kjennskap til Hr. Watch karakter og engasjement i samtidsdebatten, anføre følgende, mer generelle synspunkter:
1) Det er forskjell på Dr. og doktor. Doktor er så mangt, og det samme gjelder Dr.
2) Hr. Watch har "protestert høylydt mot å bli titulert Dr. Victor" (24.07.96); han har derimot aldri, slikt Reiten hevder, titulert seg "Dr." uten å være doktor.
Dr. kan som sagt være litt av vært -- ofte doktor, men ikke nødvendigvis enn si alltid, og langt fra lege. Tillat meg til sist å si at dersom noen i fremtiden skulle ønske en direkte dialog med Hr. Watch om hans historie og person, ville de sko seg på å initiere samtalen på en litt mer respektfull måte, samt kan hende sette sitt anliggende inn i en sammenheng der det framgår hva de venter seg for utfall av samtalen.
Phyllis Glass, forretningsfører.

Ragnhild (toyomasu@online.no) torsdag 8. august 1996 kl. 9:31:35

Undertegnede ønsker å poengtere at gult tross alt er en meget flatterende farge. Men har Dere bruk for en rødsmusset, blond tante ? På forhånd takk!

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) tirsdag 6. august 1996 kl. 23:6:51

Ja da, min kjære Victor!
Du skal få en forklaring. Eller rettere sagt: Jeg håper gule-Kei har tenkt å gi oss en. Mn aller først venter vi vel på en forklaring på hvorfor du titulerer deg som "Dr." når du ikke er doktor.
Sverre

Victor Watch (obs) tirsdag 6. august 1996 kl. 12:17:9

Til Sverre,
Uten å ønske å opptre indiskret synes jeg nok nå at jeg må ta bladet fra munnen. Etter det jeg har latt meg fortelle er Fru Reiten av en uomtvistelig norsk famile. Jeg kan derfor ikke tolke usikkerheten med tanke på Fride og Jonas' orientalske onkelskap som annet enn usikkerhet om deres ekte farskap. Dette med mindre Toy Keng skulle henvise til et spirituelt onkelskap. En klargjøring ville være på sin plass.
Vennlig, men bestemt, hilsen fra Victor Watch.

rf (handlingssterk utg.) (hvorsomhelst) mandag 5. august 1996 kl. 11:57:31

TIL SVERRE (en Mann)
Hill deg du eksalterte mann
her skrives ei med finger i vann!
Nei, i kjøtt og blod må det skrives
om fotspor og ettermæle skal tilrives.
Ja slik oppheves kjødets skavanker,
nå har jeg sett; faktisk opplevd forvandling.
Evig liv skapes ikke i drømmer og tanker,
men gjennom (pro)creativ handling!

Gratulerer!

Onkel Kei (onkel@uncle.net.jp) mandag 5. august 1996 kl. 9:32:57

...hvem sin onkel jeg er?????

SPØR FRIDE OG JONAS!!!

Vhoo Fjell (WC) søndag 4. august 1996 kl. 21:50:46

Woowww!! Nå er det bare helt vanvittig mye ekte kunst her i gjesteboka. Så lenge Geir er på ferie får vi jo ikke en skikkelig ekspertvurdering av hvordan meteorummet fungerer, men jeg tror det er ganske bra. Selv tør jeg ikke prøve meg på limerick ennå, men etter at Kei har skrevet seg inn i hjertet av familien Reiten, og diktet om både Frides hudfarge og annen grads slektskap, følte kraften i meg at tiden var moden for å sette meg ned og ta inn noen sanne ord fra Universet om hvordan Fride er vevet inn i den Vakre Helheten:

TIL FRIDE

Har hun født, hun gravide?
Taler stjernene, tja si det?
Gjennom rommet vil skride -- en asteroide
Hun er her, hun er Fride

Løver og antilpoper er blide
Selv kongen i sin pyramide
Kan ikke bestride -- hun kom i tide
Hun er her, hun er Fride

Se månen over Aker ride
Venus og stjernene er på hennes side
Dette vakre splendid -- individet
Er her, hun er Fride

Hilsen Vhoo Fjell

Sverre Reiten (sverre.reitennrk.no) fredag 2. august 1996 kl. 14:17:40

Melding til Bård Austnes.
Grunnet ferieavvikling i Procontras økonomiavdeling, har vi ikke tilgang på opplysninger om evntuelle saldoendringer vedr. Procontras legatkonto.
Vi lover imidlertid å følge opp saken så snart som mulig.
Sverre, redaktør, og medlem av legatkomiteen.

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) fredag 2. august 1996 kl. 14:7:40

Kjære thomas sevenius nilsen! (Er det OK at jeg kaller deg bare thomas sevenius?)
Din ydmyke holdning i introduksjonen av ditt innlegg, med ditt eget navn i kun små bokstaver, og referanser (om enn tvilsomme) oppgitt, gjør at vi tilgir setningen "Limericksene var begrenset til navlebeskuende internkrangel og annet dill" uten videre dikkedarier.
Du har nemlig et poeng: Større bredde er alltid et mål. Vi vil svært gjerne ha en ukentlig oppdatering av det politiske liv, nasjonalt eller internasjonalt, i form av en limerick forfattet eller anbefalt av deg!
Den du la igjen falt i smak. Velkommen blant oss, Thomas!
Sverre, redaktør og glad i limerick og politick

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) fredag 2. august 1996 kl. 13:52:42

Hey Kei! (Det rimer da ihvertfall!)
Jeg må gi deg ros for din pionerånd. Først ute med link til Proconnect, og først ute med dikt til den nyfødte Fride.
Min viten om Japan og Japanesere er ganske begrenset. (I tillegg til deg, har jeg bare møtt en Japaner, på et språkkurs i England. Den lengste setningen fra ham i løpet av en times samtale om forskjellen på Japan og Norge var "Cow eat ... eh ... bush?" Ut fra sammenhengen antok jeg at han spurte om det gikk kuer og beitet gress i Oslo.)
Men det jeg kanskje føler, er at diktet ditt antyder at myten om det høye forventningspresset i Japan ikke er noen myte likevel. Kanskje er det riktig at små japanere (en annen myte er jo forresten at alle japanere er små, men nå snakker jeg altså om barn og ungdommer) knuses av foreldrenes og samfunnets krav om suksess?
Særlig reagerer jeg på linjen "...mens mor håbet Fride vokste pen og gul." Det er å legge lista litt høyt, syns jeg. Sant å si vet jeg ikke om jeg vil heller. At hun skal vokse opp og bli en japaner, mener jeg. For det er vel ikke gulsott du skriver om? Eller mente du kanskje kul og skrev gul av gammel vane?
At du brukte sørlands-/riksmålsdialektordet "håbet", ser vi under fingrene med denne gangen. Naturlig språkføring er jo tross alt noe du kan erhverve deg mer med over tiden....
Ellers var rytmen god, og sannsynligvis metrumen OK. Kanskje, bare kanskje, var avslutningen litt ubeskjeden. Men det er jo en smakssak. Alt i alt: Takk for diktet Kei.
Sverre, redaktør og lyrikkglad
PS. Hvem er det du er onkel til, forresten? Ikke meg vel?

thomas sevenius nilsen (forum@sn.no) fredag 2. august 1996 kl. 13:48:56

Da Hr. Research Manager Petter Berg en vakker sommerdag gjorde meg oppmerksom på Procontra ble liksom livet litt lettere å leve. Til min store forbauselse finnes var det en fredelig plett i Internets mangslungne og skumle verden hvor Limericks fremdeles var salonfähig.En ellerse så negligert tradisjon viste seg å leve sitt stile liv. Men akk så stille. Limericksene var begrenset til navlebeskuende internkrangel og annet dill. Limericks er tvertimot, synes jeg, en fortreffelig måte å kunne kommentere aktuelle begivenheter på et lettfattelig vis. Istedenfor tung faglig prosa kan man enkelt og greit lage et Limerick som er lett å huske. Slik vil man kunne holde den vanlige manns bevissthet fanget og sentrert rundt viktige tema i en verden hvor tabloidisering og lettvintheter stadig vinner mer terreng. Her bringer jeg et dagsaktuellt limerick for å illustrere hva jeg mener.

Det var en ku med Kreuzfeldt-Jacob
Den ristet og skrek
Bonden er et nek
Men bonden repliserte
Om ikke benmel fra sau var bra nok
Hvis dette faller i smak kan jeg allerede neste uke bringe et nytt Limerick. Om det ikke faller i smak kan man henvende seg til Hr. Research Manager Petter Berg som introduserte meg til dette poetiske forum.
siden det også tilsynelatende kappes om rask skaperevne av poesi såvel som Limericks kan jeg opplyse om at dette Limericket ble forfattet på ca 7 minutter. Det skulle man ikke tro når man ser kvaliteten på det.
At Limericks kan inneholde stor politisk slagkraft er ubetvilelig.Hansken er dermed kastet.

Sverre Reiten (sverre.reiten@nrk.no) fredag 2. august 1996 kl. 13:6:7

Hei hei
En liten kommentar til Mette Marits første innlegg. Hun skriver som alle ser at jeg har krevd at hun skriver i gjesteboka.
Bakgrunnen for dette var følgende: En liten anonym fugl (cybergjøk?) plystret oss i øret et tips om at Mette Marit hadde brukt Procontras web-sider som oppslagsverk for å finne en e-mail adresse hun lette etter, for deretter å sende en mail til vedkommende som eide denne adressen, der hun blant annet benyttet sjansen til å sende med noen litt umodne bemerkninger vedrørende denne gjesteboken.
Jeg sendte henne en høflig mail der jeg ba om en forklaring, gjerne i gjesteboka.
Jeg kan selvsagt ikke gjengi brevvekslingen her, da vi i Proconnect-redaksjonen av hensyn til privatlivets fred holder oss alt for gode til å vise fram private dokumeter. (Mette Marit står derimot fritt til å gjengi brevvekslingen, dersom hun måtte ønske det.)

Jeg benytter med det samme sjansen til å presisere at det ikke var Petter Berg som tipset oss. Han var også helt uskyldig i den videre oppfølgingen av saken. Han gjorde det dessuten ikke med vilje.

Når det gjelder innholdet i det Mette Marit skriver, syns jeg tonen er god. Hun har en selvsikker og god stil, og gode poenger.
Men hun har misforstått en ting: Kvinner er faktisk ikke mer sjanseløse enn menn når det gjelder medlemsskap i Procontra. Alle er like sjanseløse. (Se grunnloven.) At noen smisker med ledelsen i Proconnect kan jeg i grunn ikke helt se, men dersom det skulle være tilfelle, må motivet være noe ganske annet, ettersom medlemsskap i Procontra er utelukket.
Kanskje målet er å tekkes mannsklubben? Da burde jo kvinner ha en solid mulighet. Eller kanskje den sålalte smiskingen er ment som et forsøk på å komme på Æres-siden? Der er jo allerede kvinnene representert. Dersom målet er medlemsskap i Pro-test, Geirs assosierte klubb, må ledelsen i denne klubben selv redgjøre for hvorvidt kvinner har noe der å gjøre.

Hilsen Sverre, redaktør.

Victor Watch (obs) fredag 2. august 1996 kl. 9:4:54

Kjære Mette Marit,
La meg likefram applaudere Deres innlegg. Etter at jeg for flere måneder siden initierte debatten om hvorfor det er så mange unge menn, og så få kvinner på www, er De den første som har bidratt på en særlig substansiell måte. Nå favnet spørsmålet mitt egentlig litt videre enn hvorfor så få kvinner skriver i Procontras gjestebok, jeg tenkte altså på www i sin generalitet. Tillat meg å bli en smule personlig: Surfer De meget? Hvornår, og med hvilken hensikt samt utbytte. Hengivent, Victor Watch.

Onkel Kei (keitoy@oslonett.no) fredag 2. august 1996 kl. 8:36:50

Fride,
jeg vet ikke hvor mange dikt som er skrevet til din ære på dette stadium av livet, men som den foregangsmann jeg er, trår jeg pionerlig til;

I disse olympiske tide,
kom til verden en liten Fride.
Statsminister skulle hun bli,
og Generalsekretær i FN på si.
Far kjøpte bilbane og playstation til jul,
mens mor håbet Fride vokste pen og gul.
Fride vil elske å kjøre tog,
for der kan hun øve sine 15 sprog.
Nu er nok dette diktet forbi,
og at det var bra, det må jeg kunne si.

Vhoo Fjell (WC) torsdag 1. august 1996 kl. 12:0:53

Kjære Fride,

Det er jo helt fantastisk at du ble født klokka 00:32. Woowww, sier bare jeg altså. Jeg mener, dersom du hadde blitt født bare fem minutter senere ville venus-måne aksen passert Aker sykehus, på vei nordover!!!. Men nå derimot -- et lykketreff. Venus-måne aksen i syd (som jo nesten er en nødvendighet for å bli en vakker og intelligent verdensborger), men allikevel så nære. Det er jo bare en dødsens spennnende konstellasjon. Ja -- dette skulle minne oss alle på at det er mer enn Gaia, Månen, Veneus, og dyr og mennesker og antiloper og tigre her i verden. Stjernene er her også!!! Astral-hei! Vhoo

ps Til det med faren din må jeg bare si: Ta det med ro. Man venner seg som oftest til sin nærmeste familie. (Du har forresten værre sjokk foran deg -- bare vent til du møter din orientalske onkel for eksempel.) Det viktige blir at du forsøker å sette dine egne grenser, at du på en måte oscilerer inn og ut av bølgelengden til dine medmennesker, for å oppnå en aura-synergisk effekt. WOOOWW! Det var kraften som talte gjennom meg. ds

Bård (må visst stå noe her skjønte jeg...) torsdag 1. august 1996 kl. 11:28:28

GRATULERER MED EN KJEMPEJOBB FRIDE!!!!!!

PS: Hils mamma´n og pappa´n din og si gratulerer til dem også!